¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇKrigen mot fagbevegelsen På samme måte som radikale politiske partier i Chile etter kuppet ble sett som trusler mot regimets politiske kontroll, ble fagforeningene ansett som et hinder for den nye økonomien. Patricio Navia poengterer at den nye politiske ledelsen var ekstremt fiendtlig innstilt til fagbevegelsen. Allerede på kuppdagen ble soldater sendt for å raide fabrikker og arrestere fagforeningsledere. Mange av disse ble henrettet eller forsvant. Regimet innførte lover mot fagorganisering, og de startet en systematisk jakt på medlemmer av fagbevegelsen  en jakt som ofte ble koordinert med velvillige bedriftseiere. Det økonomiske eksperimentet Militærkuppet ble også starten på en økonomisk omlegging som fortsatt preger Chile. Allendes politiske program, bygget rundt nasjonalisering av storindustri, utbygging av offentlige tjenester og jordreform, lå langt unna kuppmakernes økonomiske agenda, og Allende-regjeringens politikk ble snart reversert. Pinochet, som selv hadde lite greie på økonomi, utpekte økonomer fra Chicago School of Economics  inspirert av den amerikanske økonomen Milton Friedmans frie markedstenkning  som økonomiske rådgivere. Resultatet ble omfattende reformer preget av privatisering, deregulering og reduksjon av offentlige utgifter. Grensene ble åpnet for import av varer, og skoler, sykehus, trygdesystemet og gravplasser ble privatisert. Hyperinflasjon og høy arbeidsløshet førte imidlertid til at regimet måtte renasjonalisere deler av økonomien, men frimarkedstankegangen forble dominerende. Fram til 1980 ble sosialbudsjettet halvert, og i løpet av ti år hadde 177.000 industriarbeidsplasser gått tapt som følge av den omfattende privatiseringen.  Det var et økonomisk system basert på enormt PRESIDENTVALG: Sosialistpartiets Michelle Bachelet fikk 46,68 prosent av stemmene i november, nesten dobbelt så mange som motkandidaten Evelyn Matthei. > ¸ˇFagbladet 12/2013 > 47 fbaargang2013 fbseksjonKON