¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇGjesteskribent ¸ˇJeg har en stor forkjærlighet for sjauere. De som løfter tungt uten å blunke, som tar seks kasser i et løft, som bærer opp og bærer ned, som kjører store flyttebiler med letthet i Oslos trange gater. Evig eies kun det tapte ¸ˇ¸ˇHannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. > Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. De liker ikke smalltalk og pjatt. De er praktiske og effektive. De løfter pianoet ned trappene like enkelt som jeg tar meg et glass vann, og de passer på at det ikke får skraper og riper i lakken. Så kommer maleren. Like effektiv og ryddig. Ja, jeg innrømmer det åpent: Det bruser litt i blodet av slik arbeidskraft. Jeg liker det selv om jeg hører min mors stemme i mitt indre som lurer på når jeg ble en slik latsabb som ikke kan gjøre jobben selv lenger. For hun har da ikke oppdratt en datter som ikke rydder i sin egen møkk? Men jeg har ingen dårlig samvit- tighet. For disse våre flyttehjelpere har kommet for å bli, og ære være dem for det. Min første flytteopplevelse var da vi tok farvel med barndomshjemmet hvor jeg hadde bodd 16 år av livet mitt. Loftet strakte seg fra den ene enden av huset til det andre, og det var stappfullt der. Fem barn og to voksne fyller loft og kjellere med alt fra den første tegningen til gamle sykler. Jeg husker min mors fortvilte blikk da flyttingen var et faktum. Der var det ingen flyttefolk å se. Vi gjorde alt selv. Siden har jeg flyttet flere ganger på egenhånd, og hver gang har jeg lovet meg selv at neste gang, da skal jeg ikke eie noen ting. Nesten. Nå skal jeg flytte igjen. Det er seks år siden sist. Jeg skal ut av en liten leilighet til noe større. Jeg har alltid vært veldig flink til å hjelpe andre med å kaste, men når det kommer til meg selv, er situasjonen en helt annen. Jeg sorterer, rydder, gir bort og kaster litt, kjefter på samboeren fordi jeg aldri blir ferdig, og kan ikke forstå hvordan jeg har greid å stappe så mye inn i min lille leilighet. Et gammelt kinesisk ordtak sier at du ikke skal eie mer enn sju ting. Har du mer, eier tingene deg. Da jeg hørte ordtaket første gang, syntes jeg det hørtes litt vel zen ut og la det i svadaskuffen. Nå, en del år senere, ser jeg helt klart poenget med ordtaket. Jeg merker det rett og slett etter at jeg nå har flytta alt jeg eier på lager for vi skulle skru på pauseknappen og kun jobbe kreativt i en måned. Det liksom bare flommer over akkurat nå. Hun så på meg med et hevet bryn og sa tørt: Aha. Du er der i flytteprosessen, ja. Avslørt. Sist gang jeg flyttet, lovet jeg meg selv at jeg skulle bli et nytt og bedre menneske. Jeg skulle eie mindre, kaste oftere, og hver gang en ting kom inn, skulle noe annet ut. Jeg holdt ingenting av det jeg lovet meg selv. Eller jo, jeg kvittet meg med alt som sto i kjellerboden. Ikke fordi jeg ville det, men fordi borettslaget fant ut at kjellerbodene trengte fornying. Absolutt alt skulle ut, ellers ble det kastet. Vi hadde hatt en del innbrudd i bodene, så boden min så rimelig 52 > Fagbladet 12/2013 Sist gang jeg flyttet, lovet jeg meg selv at jeg skulle bli et nytt og bedre menneske. å gjøre klar leiligheten for salg. Det er som om jeg puster lettere. Det er noe veldig befriende over en tom leilighet. Mer kreativ blir jeg også. Plutselig har jeg fått lyst til å jobbe med ting som har ligget lenge. Jeg foreslo til og med for en venninne som jobber altfor mye, at kaotisk ut. Det var fristende å kaste alt. Men jeg undret meg samtidig over at det som ble stjålet ikke var verdifulle ting. Det var en madrass, klær og sko som forsvant. Kanskje, tenkte jeg, kanskje er det noen der ute som trenger disse tingene jeg har lagret i så mange år uten å ofre dem fbaargang2013 fbseksjonKON