¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇNår barna i Keyserløkka barnehage i Oslo begynner å bråke med hverandre, må de lære seg å fortelle hva som skjedde og høre på hva de andre forteller om det samme. Som oftest ender konfliktene der. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Metoden kalles konfliktløsningsm ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇde ansatte, men er ikke noe a m Barna løser a - r o od v v - de - a e l l - - ¸ˇlen. Den krever høy bevissthet t f f a r r ¸ˇ¸ˇansert system som krever etter - ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇutdanning og kurs.  Det er mer snakk om å sette sunn fornuft i et system. Men vi har erfart at det er lett å glemme seg bort og ikke stille de åpne spørsmålene som metodikken krever, forteller fagleder Ida Christine Hansen. konflikter Derfor er det viktig å ha konfliktløsningsmodellen i årsplanen, henge opp stikkord for modellen på plakater i barnehagen og ta den opp i foreldresamtaler. Fortelle og lytte I korte trekk går metoden ut på å isolere de barna som har havnet i konflikt. De må sette seg sammen og fortelle hva som har skjedd gjennom å svare på åpne spørsmål. Det er strengt forbudt å stille spørsmål som begynner med hvorforª.  Da begynner barna å forsvare seg, slik vi kjenner fra de voksnes verden. Vi vet alle hvor fastlåst en konflikt kan bli hvis alle er i forsvarsposisjon og skal rettferdiggjøre det de har gjort, sier pedagogisk leder Hanne Olaussen. Når alle barna har fått si sitt og lyttet til de andre, skal de selv komme med forslag til løsning.  Som oftest er konflikten løst når vi kommer til dette stadiet, sier Ida Christine Hansen. Setter ord på følelsene  Når barna er blitt tatt på alvor, er blitt lyttet til og har vært nødt til å lytte til andre, er vår erfaring at de finner løsningene selv. Selvsagt skjer ikke dette alltid, og da må de an- satte hjelpe barna ved å komme med forslag til løsninger. Men det er alltid barna selv som skal bestemme hva de opplever som rettferdig og velge en løsning i fellesskap, sier med ord ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ Noen ganger, hvis de ikke blir enige, må vi gå tilbake til steg en og ta det hele forfra igjen. Vi skal ikke gi oss før barna er blitt enige, sier Ida Christine Hansen.  Gjennom denne meto- den lærer barna å få fram alle sider ved en sak, uten at noen får skylda for det som har skjedd. Samtidig må de sette ord på følelsene sine og forstå at konflikter skal løses ved å snakke sammen, fortsetter hun. Gode tilbakemeldinger Det var pedagogisk leder Anne Apeland som tok med seg konfliktløsningsmodellen til barnehagen på slutten av 90-tallet.  Jeg ble kjent med metoden gjennom kolleger, og erfarte selv at den fungerte godt, forteller hun.  Ved å sette ord på følelsene sine og fortelle hva som har skjedd, lærer barna å bruke språket som verktøy. Dermed er det ikke fritt fram for den sterkestes rettª. ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇHansen.  Erfaringen vår er også at barna blir tryggere og mer ¸ˇ¸ˇ¸ˇ30 > Fagbladet 1/2014 ¸ˇ¸ˇ¸ˇKonfliktløsningsmodellen Klargjør problemet: Hvem, hva, hvordan. Aldri hvorfor. Forslag til løsning: Ta med alle barnas forslag. Vurder løsningsforslag: Er de rettferdige for alle parter? Valg av løsning: Velg et av løsningsforslagene. Evaluering: Fungerer det, eller må det velges et annet forslag? Mål: Få fram flere løsninger, se handlinger og konsekvensene av dem, og at barna selv er aktivt med i å finne løsninger. fbaargang2014 fbseksjonKIR