¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇselvstendige av å trene på å beherske språket. Da blir det også lettere å sette sine egne grenser  uten å måtte gjøre det ved å være fysisk utagerende, fortsetter hun.  Jeg har god kontakt med miljøet på skolen, og tilbakemeldingene derfra er at de ofte kjenner igjen barna fra Keyserløkka fordi mange har bedre sosiale ferdigheter når de begynner i første klasse enn barn som kommer fra andre barnehager, sier Anne Apeland.  Jeg tar det som en god indikasjon på at metoden fungerer, legger hun til. Psykisk helse Metodikken er blitt brukt i flere år ved Keyserløkka barnehage, og den er også nylig tatt i bruk i Ola Narr barnehage.  Det er viktig at vi voksne er gode rollemodeller, og er bevisst på hvordan vi skal hjelpe barna med å sette ord på det de opplever og hvordan de opplever det, sier Hanne Olaussen.  Konfliktløsningsmodellen er en del av enhetens satsing på psykisk helse, der vi er opptatt av følelser, vennskap og sosial kompetanse, sier Ida Christine Hansen.  Vi må selvsagt behandle barna ulikt, avhengig av hvilket nivå de er på rent språklig. Vi kan ikke jobbe likt med barn på tre år og barn på fem. Men kjernen i det vi gjør er lik, og målet er det samme: Vi ønsker at barna skal bli trygge, og at de stoler på seg selv og sine egne avgjørelser.  Gjennom dette arbeider håper vi at de får både språklige og andre sosiale ferdigheter som de kan bruke i samspillet med andre barn, sier Ida Christine Hansen, Hanne Olaussen og Anne Apeland. IGANGSETTER: Anne Apeland tok med seg konfliktløsningsmodellen inn i Keyserløkka barnehage på 90-tallet. Fagbladet 1/2014 > 31 fbaargang2014 fbseksjonKIR