¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇSI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer  maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. deresendes. Lokalsykehus skal ha akuttfunksjon og må som et minimum ha vaktkompetanse i indremedisin, generell kirurgi og anestesi, samt tilgang til kliniskkjemiske og radiologiske tjenester. Det krever stabile fagmiljøer med mulighet for langsiktig planlegging. Helseforetaksmodellen er omstridt. Modellen innebærer en maktsentralisering over avgjørende velferdstjenester utenfor folkevalgt styring og kontroll. Fagforbundet motsetter seg ikke omstilling i helsesektoren og mener at en samling av høyspesialiserte funksjoner i for eksempel kreftbehandling, nevrologi og avanserte diagnostiske prosedyrer, er nødvendig og riktig. Uttalelse fra landsstyret i Fagforbundet UTTALELSE Kollektivtrafikk er et offentlig ansvar Kollektivtrafikken skal løse befolkningas transportbehov og være et virkemiddel i klima- og miljøpolitikken. For å nå disse politiske målene, må den styres politisk. Skal vi få må mest mulig effekt ut av de økende bevilgningene, må kollektivtrafikken som resten av velferdsstatenes tilbud til befolkninga, organiseres slik at det drives i egenregi. Busstrafikken har i økende grad blitt anbudsutsatt. Det har gitt skandaløse følger. Hver gang en ny operatør vinner et anbud blir passasjerene utsatt for manglende og forsinkede avganger. Det skjer fordi den nye operatøren har vunnet med laveste bud i auksjonsrunden. De har vunnet en kontrakt som er utarbeidet av bestillerselskapet som av redsel for å overtre konkurransereglene, aldri snakker med dem som kan virkeligheten. Ruteopplegget i kontrakten stemmer ikke helt med virkeligheten. Den nye operatøren har kun en hoved- oppgave  å skape overskudd for sine eiere. De forsøker å skape overskudd gjennom organiseringa av arbeidstida til de ansatte, lange skift, manglende hviletid og økning av antall delte skift. De ansatte slutter i stort omfang, og passasjerene får dårligere tilbud. Dette skyldes ikke dårlig bestillerkompetanse, men anbudssystemet. Kollektivtrafikken er fylkeskommunens ansvar. Dette ansvaret tar de best ved å drive i egenregi, slik unntaksbestemmelsen i kollektivtransportforordningen gir anledning til. Den mørkeblå regjeringa vil konkurranseutsette persontogtrafikken. Oppsplittingen i NSB og Jernbaneverket i 1996 svekket jernbanen og er hovedårsak til mangel på samhandling mellom infrastruktur og drift. Norsk jernbane er underdimensjonert og foreldet. Den økte investeringen som er gjort og varslet videre gjennom Norsk Transportplan, er helt nødvendig. Driften vil derfor i mange år være preget av anleggsvirksomhet og avvik. Skal passasjerene lide minst mulig, kreves det en samordning av infrastruktur og drift. Tyskland, Frankrike og Sveits er land hvor det satses på jernbane med gode resultater. Felles for disse landene er at de har statlige jernbaneselskap som er integrerte selskap. De har beholdt et samlet jernbaneselskap med drift, materiell og infrastruktur under en samlet ledelse, på tross av alle EUs jernbanepakker. Sverige og England er skrekkeksemplene. Der er det gjennomført full oppsplitting og konkurranseutsetting. Passasjerene har fått et dyrere og dårligere togtilbud. Fagforbundet er fornøyd med den økte økonomiske satsingen på kollektivtrafikk. Vi krever at denne satsingen blir ivaretatt gjennom en organisering som gir resultater for passasjerene og arbeidstakerne. Fagforbundet mener at lokal kollektivtrafikk må drives i egen regi av fylkeskommunene, og at jernbanen må samles i ett integrert selskap. Uttalelse fra Fagforbundets landsstyre TARIFF Urettferdig lønnsforskjell Jeg er ansatt som feiersvenn i et interkommunalt brann- og feiervesen. Der er lønnsforskjellen mellom feiersvenn og branninspektør ca. 70.000 kroner i året. Dette føles urimelig, og jeg syns dette er noe som lønnsforhandlende organer bør vite om. Og ta tak i. Den største forskjellen i utførelsen av arbeidet er at branninspektører går tilsyn på noen få næringsbygg, mens en feiersvenn går flere hundre tilsyn i året i private hjem. Begge har også andre oppgaver, men jeg vil påstå at en feiersvenn har betydelig mer trykkª i sin arbeidshverdag. Det er trolig en gammeldags rangering av status og stillings- HåP: Feiersvennen mener lønna bør likestilles med branninspektøres, dvs. økes med flere titalls tusen i året. tilhørighet som ligger til grunn for forskjellen. Utdanningen for en feiersvenn er til og med lenger, så en tilnærmet likelønn for disse stillinger vil være riktig. I status så vil nok en feiersvenn være en simpelª arbeidskar mot en inspektør i finstas. Jeg henvender meg derfor i håp om at et løft for en simpelª feier kan være i sikte. At feiere også de senere årene er blitt tillagt flere og mer ansvarskrevende oppgaver, ser det ut som er glemt, men dette må snart tas hensyn til i lønnsforhandlinger. Hilsen feiersvenn som forventer lønnsøkning PENSJON Lurt av forbundet Jeg har vært fagorganisert siden 1974, og jeg tok ut alderspensjon fra KLP fra oktober 2012, men beholdt en helgestilling fordi jeg kunne arbeide opptil 167 timer i kvartalet uten å få fradrag i pensjonen. Reglene var klare, og det ble ikke opplyst om mulig regelendring. Rett før jul mottok jeg et brev fra KLP om mulig reduksjon i pensjonen fra 1/1 2014. Fortsatte jeg som nå, ville pensjonen bli redusert med en firedel. Etter å ha innhentet informasjon fra kommunen og KLP, forstår jeg at årsaken til at min pensjon eventuelt blir redusert, er at Fagforbundet har forhandlet fram dette. Hadde jeg visst dette høsten 2012, hadde jeg ikke sagt opp stillingen, men heller benyttet egenmeldingsdager og sykmelding slik det er ganske vanlig blant yngre arbeidstakere. Føler meg utrolig lurt av Fagforbundet. Magnhild Torsetnes Fagbladet 1/2014 > 51 ¸ˇ¸ˇcolourbox.com fbaargang2014 fbseksjonSAM