¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇgodkjenningsprøve fra Helsedirektoratet for å få tilgang. Sikkerheten blir overvåket kontinuerlig. Hallvard Dvergsdal understreker at Nasjonal kjernejournal er et register. Her er ingen detaljert sykehistorie. Det meste av informasjonen hentes fra andre, eksisterende registre. Legen kan bare legge inn alvorlige allergier og annen kritisk informasjon.  Enkelte har protestert mot kjernejournalen av prinsipielle grunner, blant annet fordi de er redd for at forsikringsselskaper og andre kan få tak i opplysningene. Kanskje de forveksler kjernejournalen med en pasientjournal, sier Dvergsdal. Som pasient kan du reservere deg mot å stå i kjernejournalen, eller du kan sperre for visning av enkeltopplysninger eller av hele journalen på helsenorge.no. Protester fra leger Innføringen av Nasjonal kjernejournal har møtt skepsis fra legehold. Fastlegene har protestert mot at de skal få enda et skjema å fylle ut. Tilliten til datasystemene er heller ikke på topp. Problemene med innføring av e-resept har vært tallrike. Når det er sagt, avdramatiserer Dvergsdal arbeidsbyrden som er knyttet til kjernejournal:  For en gjennomsnittlig fastlege med omkring 1200 pasienter, dreier dette seg om 12 24 pasienter i snitt. Det vil ta omkring fem minutter å legge inn informasjon om hver av dem, som en del av konsultasjonen. Kommer pasienten med neglesopp, er det ikke alltid naturlig å se gjennom hele journalen og oppdatere kjernejournalen. Jeg ser for meg at det vil ta mellom fem og ti år før alle har fått sin kjernejournal utfylt med kritisk informasjon. Myriader av journalsystemer At kjernejournalen foreløpig er på pilotstadiet, framgår blant annet av at ingen egentlig har fått ansvaret for opplysningene i den. Det som blir sagt, er at den som oppdager kunnskap av kritisk betydning, selv skal legge den inn. Hva som er kritisk, er heller ikke endelig definert. Det skal Helsedirektoratet evaluere etter hvert som opplysninger legges inn. En av mange flaskehalser før alt er oppe og går, er myriadene av journalsystemer og andre systemer som ikke snakker med hverandre.  Myndighetene klarte ikke å bestemme seg for ett journalsystem. Hadde det blitt innført en nasjonal standard for 20 år siden, ville innføringen vært mye enklere, slik det for eksempel er i Sverige, mener Dvergsdal. Vil ha med hjemmesykepleien Siden det foreløpig bare er leger, sykepleiere på AMK og pasienter som har tilgang til Nasjonal kjernejournal, betyr det at dette ennå ikke er et aktuelt arbeidsområde for Fagforbundets medlemmer. Hallvard Dvergsdal vil gjerne at det skal bli det, for, som han selv sier når helsesekretær Hildegunn Strøm kommer inn på kontoret:  Dere er flinke til alt; vi leger strever med en masse ting vi ikke får til. Strøm vet fint lite om Nasjonal kjernejournal, men de to er enige om at helsesekretærene utmerket godt må kunne legge inn nye opplysninger slik de gjør i vanlige journaler, og at legene signerer i ettertid.  Dessuten bør vi få hjemmesykepleien inn i systemet, mener Dvergsdal.  Foreløpig blir vi hindret av at datasystemene ikke snakker med hverandre, men på lengre sikt bør vi komme dit at hjelpepleiere med medisingodkjenning skal kunne bruke legemiddelopplysninger fra kjernejournalen. Drømmen er å kunne sende multidoselista ut i kjernejournalen slik at apotek, hjemmesykepleie og andre kan få tilgang til den. Og det er planen, ifølge Helsedirektoratet. Det er jo heller ikke sånn at bruksområdene for kjernejournalen er skrevet i stein. Funksjonaliteten vil bli utviklet videre i årene som kommer. Etter en evaluering av prøveprosjektet, er planen å utvide til Stavanger før det blir utrulling over hele landet. KJERNEJOURNAL: Helsesekretær Hildegunn Strøm har ikke tilgang til kjernejournalen ennå, men både hun og Hallvard Dvergsdal tror det kan komme. ¸ˇ¸ˇ32 > Fagbladet 2/2014 fbaargang2014 fbseksjonHEL