¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇPå Lademoen kirkegård i Trondheim har Inger Strand og de andre ansatte begynt å kildesortere avfallet. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Kildesorterer på gravplassen Det er mange år siden vi begynte å skille ut jord og blomsterrester og lage kompost. Men nå har vi også begynt å sortere ut plast og papir til gjenvinning. Alt restavfallet vårt blir dessuten kjørt til brenning, slik at vi ikke lenger bidrar til å fylle opp et avfallsdeponi, sier kirkegårdsleder Inger Strand. Ved siden av den store Lademoen kirkegård, har hun ansvaret for den mindre Lade kirkegård, der avfallet også blir sortert. Ansatte sorterer Sorteringen skjer i første rekke ved at pårørende som steller gravplasser legger jord og planterester i en avfallsdunk og restavfall i en annen. Deretter sorterer de ansatte ut papp/papir og plast når de tømmer restavfallsdunkene. Returplast og papir blir lagret i egne containere og siden kjørt til gjenvinning, mens restavfallet blir kjørt til brenning. Jord og planterester blir kompostert, og brukt til jordforbedring på gravplassen. Moderne avfallskasser  Tidligere brukte vi store trekasser til avfall. De så ikke spesielt innbydende ut, og de er også upraktiske. Nå har vi byttet ut en del av dem med mer moderne Bikabkasser som har to beholdere, en for kompost og en for restavfall. De er på 80 liter, og derfor håndterbare for de ansatte som tømmer dem manuelt og sorterer ut det som kan gjenvinnes av plast og papp/papir, sier Inger Strand. Ved siden av å være kirkegårdsleder, sitter hun også i det sentrale styret i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst og i det regionale seksjonsstyret i Sør-Trøndelag.  Folk er stort sett flinke til å sortere ut kompostavfallet. Det har nok sammenheng med at vi har hatt kildesortering i Trondheim i 20 år, så de fleste begynner å få det i blodet, sier hun. Samtidig er det ikke all plast og papp som kan gjenvinnes. Noe er så sølete eller møkkete at det må gå sammen med restavfallet. Velvilje, men trange budsjetter  Bikab-kassene gjør hverdagen litt enklere for oss, men de er ganske dyre, så vi kjøper dem inn litt etter litt slik at utgiftene fordeles på flere budsjetter, forteller Strand. Hun sier at velviljen i virksomhetsledelsen og blant politikerne absolutt er til stede  helt til det blir snakk om utgifter.  Vi må, som alle andre, forholde oss til trange budsjetter. Det ewr dermed ikke alltid så lett å komme med forslag som innebærer økte kostnader, sier hun. Engasjement nedenfra Derfor er ikke miljøsatsingen på Lademoen kirkegård noe som er pålagt ovenfra, men snarere et engasjement som kommer fra de ansatte selv.  Jeg har kontakt med Retura i Trondheim, og håper å få til en omvisning for de ansatte på gravplassen slik at de får se med egne øyne hva som skjer med avfallet etter at vi har gjort vår del av sorteringsjobben. Jeg håper det vil skape enda større entusiasme for den jobben vi gjør, sier Inger Strand. Hun har et mål om å få gravplassen miljøsertifisert, og har så smått begynt å undersøke hva som skal til.  Der er jeg veldig glad for å ha Fagforbundets kompetanse å støtte meg til. Forbundet har utviklet en god miljøprofil og skaffet seg mange dyktige samarbeidspartnere. Derfor er det mye kunnskap å finne. Men det SORTERER: De moderne Bikab-kassene har to beholdere, en for kompost og en for restavfall. Papp, papir og plast for gjenvinning blir sortert ut av restavfallet, forteller kirkegårdsleder Inger Strand. 30 > Fagbladet 2/2014 fbaargang2014 fbseksjonSAM