Tekst per flakstad Foto scanpix Han har lånt bort vikinghjelmen til IOCpresident Samaranch og fått nøkkelen til Rupholding av byens borgermester. Morten Hagenstuen er en entusiastisk idrettssupportere. Supersupporter Morten Hagenstuen Alder: 52 år Jobb: Trikkefører i Oslo. Sivilstatus: Samboer med Laffen (en svart labrador). Hobby og lidenskap: Siden 1986 har han reist rundt og heiet på norske idrettsutøvere. I slutten av februar kom han hjem fra bursdagsfeiring og mange gode idrettsøyeblikk i Sotsji. Hans tolvte OL som tilskuer og idrettsentusiast. – Jeg reiser rundt i verden og heier på norske utøvere. Når de legger så mye arbeid i å bli best, fortjener de at noen stiller opp og heier på dem, sier Morten. Samtidig gir reisene hans mange gode opplevelser, og – ikke minst – gode venner verden over. – Vi møtes på tvers av religioner, hudfarge og alt annet. Idretten fører oss sammen i et Foto: NTB scanpix stort og mangfoldig fellesskap. Jeg tror jeg kunne dratt jorda rundt uten å behøve å ta inn på hotell en eneste gang, smiler han. Til daglig finner du Morten forrest i en av Oslos trikker. Der har han hatt arbeidsplassen sin de siste tre åra, etter at han tok sluttpakke som journalist i Dagens Næringsliv. – Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke begynte å kjøre trikk før. Vi har et fantastisk miljø, og jeg treffer mange trivelig trikkepassasjerer. Om sommeren får jeg også praktisert språkkunnskapen min når turister spør om ulike ting, forteller han. Etter reiser i 59 land har han lært seg å gjøre seg forstått på mange forskjellige språk. Nå håper han at det norske herrelaget i håndball kvalifiserer seg til VM i Qatar neste år. Der har han ennå ikke vært. – Har du noen gang reist noe sted uten at det var et idrettsarrangement der? Det blir stille en god stund. Nja…, jo! En gang var jeg på ferie i Tunisia. – Men det var ganske kjedelig, ler han. – Favorittidrett? – Som tidligere spiller og dommer, burde jeg vel valgt håndball. Men favoritten er skiskyting. Der har du nerve og spenning helt til siste skudd. Dessuten er det en fantastisk stemning rundt konkurransene. Og vi gjør vårt beste for å bidra, gliser han. – Et år ble jeg kalt opp på scenen i det store ølteltet i Rupholding fordi borgermesteren ønsket å gi meg nøkkel til byen. Han syntes vår gjeng fortjente heder fordi vi bidro til å sette farge på arrangementet. – Og historien med Samaranch? – Jeg trodde det først ikke, men ble til slutt med sekretæren hans. IOCpresidenten ville gjerne prøve «Otto», som jeg kaller hjelmen min. Men han er jo ganske liten, så den datt helt ned til haka hans, ler Hagenstuen. 66 < Fagbladet 3/2014 fbaargang2014 fbseksjonKIR