De kjempet mot konkurranseutsetting og seiret. Renholderne i Steigen vant fram ved å synliggjøre tjenesten de faktisk utfører. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS De slo tilbake anbudsbølgen D D et er god stemning blant renholderne i Steigen kommune i Nordland når Fagbladet møter dem utenfor Steigentunet, et steinkast fra kommunehuset ved Leinesfjorden. Nettopp der skjedde det noe avgjørende i vinter da samtlige anbudslystne politikere snudde tvert om og sa nei til å sette kommunale tjenester ut på anbud. Ga voksenopplæring Det er tredje gang på ti år at Steigen-renholderne har tatt opp kampen mot konkurranseutsetting. Tidligere var det bråk og sinte ansatte som dempet politikernes anbudslyst. Denne gangen var det informasjon om tjenesten de faktisk utfører som var utslagsgivende. De fikk samtlige politikere på sin side. – Det holder ikke i lengden å klage over tap av pensjon, lønn og arbeidsvilkår. For det er nemlig politikerne villige til å ofre, poengterer Sølvi Kristensen, leder i Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk i Steigen. De valgte isteden å sette i gang med voksenopplæring. – Kunnskapen om renhold var minimal blant kommunestyrets medlemmer. Politikerne ble overraska over hvor mange ulike oppgaver renholderne gjør i løpet av en dag, forteller Kristensen. En tøff tid Det har vært ei tøff tid med frykt for jobb og framtidig pensjon for renholderne i Steigen etter at konkurranseutsetting ble satt på dagsorden. Men tida har de brukt effektivt. – Først samlet vi ei gruppe renholdere for å gjennomgå hva vi faktisk gjør i løpet av en arbeidsdag. Vi skrev ned punkt for punkt samt tilleggsfunksjonene vi har som kommunal renholdsetat. Renholdsavdelingen sørger blant annet for språkopplæring og arbeidstrening i samarbeid med Nav. Alt dette ville kommunen enten ha mistet eller måtte betalt ekstra for om tjenesten ble konkurranseutsatt, påpeker Kristensen. Deretter skrev de brev, og renholdere stilte på møte etter møte med politikerne. I tillegg engasjerte brukerne av kommunale bygninger seg, skolene og sykehjemmene, og fortalte om hvordan de jobber i team. – Noen trodde vi bare vaska gulv og drakk kaffe resten av dagen, forteller renholder Marit B. Kristensen. Det ble en bratt læringskurve for politikerne. – De ble virkelig overrasket, bekrefter Sølvi Kristensen. Etter en vinter med forklaringer ble det tydelig for politikerne hvor mye som sto på spill av kvalitet i tillegg til ansattes vilkår. En fleksibel gjeng Renholderne forteller om funksjonen de har som ekstramamma i barnehage og skole, den personen som store og små henvender seg til når det er noe de ikke finner eller dersom det er behov for ekstra renhold. I en liten kommune som Steigen er dessuten fleksibilitet spesielt viktig. Renholderne har ansvar for aldershjem med rehabiliterings- og demensavdelinger og legekontor med akuttmottak, helseavdeling og jordmor i tillegg til skoler og barnehager. De utfører hele spekteret av renhold, fra vanlig kontorrengjøring til renhold på sykehusnivå. – Ofte må ting skje umiddelbart, for eksempel når akutten må rengjøres for ny pasient. Støtt og stadig ringes det • Kartla alle oppgaver de faktisk gjør i kommunens bygninger. • Forklarte lokalpolitikerne hva en kommunal renholder gjør. • Stilte på politiske møter og skrev brev. Noen meldte seg inn i et politisk parti. • Brukerne av kommunale bygninger ble bevisst på hva som var i ferd med å skje. • Sykepleiere, hjelpepleiere, lærere og andre forklarte hva det betyr for dem av fleksibilitet og kvalitet når renholderne er en del av teamet framfor å være innleid av rimeligste tilbyder. Slik gjordede det TØFT: Renholderne Rutt Strømsnes og Sølvi Kristensen forteller om en vinter med frykt for jobben. 8 < Fagbladet 3/2014 fbaargang2014 fbseksjonKON