Nyberg ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet. no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 MILJØMERKET 241 393 Trykksak REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS Når skifter vi sete? Jeg tar alltid toget til og fra jobb. Det er litt tilfeldig hvilket sete jeg velger. Noen ganger sitter jeg med kjøreretningen, andre ganger mot. Det er ganske fint å kunne variere sånn, særlig når jeg skal hjem. Da kan liksom tankene fly i samme retningen som jeg sitter. Altså, når jeg sitter med kjøreretningen, tenker jeg framover på resten av dagen, middagen som skal lages – og nytes. Kanskje tenker jeg på noe hyggelig jeg skal gjøre etterpå, lese i en bok, besøke noen, eller kanskje det går en fotballkamp jeg har lyst til å se på fjernsyn. Når jeg sitter andre veien, og ser byen forsvinne, tenker jeg på det jeg allerede har fått ut av dagen så langt; på det jeg fikk utrettet på kontoret, det som gikk bra – og kanskje også på noe som ikke gikk fullt så bra. Sånn – tenker jeg meg – er det i livet ellers også. Noen ganger sitter du med ansiktet mot framtida, andre ganger mot det som ligger bak deg. Noen ganger drømmer du om det som skal komme. Andre ganger minnes du det som var. Vi skifter sete litt etter dagsform og stemning. Men når kommer jeg til å skifte sete for godt? Kommer det en dag da det å sitte med ansiktet i kjøreretningen kjennes mer og mer meningsløst? En dag da det ikke lenger er så mye å drømme om, men forhåpentligvis mye å minnes. Går det an å leve bare på minner? Eller må vi – uansett – se framover iblant, selv om det ikke lenger er så mye å se. Per Flakstad Fagbladet 3/2014 < 57 fbaargang2014 fbseksjonKON