Nordmenn bruker i dag 14,5 milliarder kroner
årlig i tannlegetjenester. Anslagsvis en firedel
av dette dekkes via offentlige budsjetter.
år Patrick Austvik (25) åpner munnen, har
han ingen perlerad å vise fram. Her er hele,
halve og manglende tenner i uskjønn forening,
og slik har det vært så lenge han kan
huske.
– Jeg prøver å late som om jeg ikke bryr
meg om det. Men jeg merker jo hvordan folk reagerer.
Alle som møter meg tror jeg er dum, sier Patrick.
Å ha dårlige tenner er langt på vei et tabu i dagens
samfunn.
Systemsvikt
Patrick har hatt dårlige tenner så lenge han kan huske.
Årsaken var en seig og sukkerholdig astmamedisin som
klebet seg fast og spiste opp tennene. På femårsdagen
ble han lagt i narkose og fikk operert ut samtlige tenner.
siste hull
BELASTENDE: Patrick
må betale en halv
årslønn for å få
orden på tennene
sine. I mellomtida
må han slite med
betennelser og
dårlig selvbilde.
Deretter gikk det fra ille til verre. De nye tennene som
vokste ut, var også ødelagt, kommunens tannlegetjeneste
fulgte ikke godt nok opp, og hjemme var det også problemer.
Da Patrick var ti, flyttet familien til en annen
kommune.
– Det var ny skole og ny tannlege. Jeg hadde dype hull
og hakk i tennene. Det ble satt i gang et opplegg for å
fylle noen hull og forebygge nye. Men så ble tannlegen
gravid, og det kom ingen ny. Dermed var jeg uten oppfølging
igjen. I tillegg var jeg nå traumatisert og redd for
tannlegen etter alt jeg hadde gjennomgått.
Skolen stoppet behandling
Først da han gikk på videregående, prøvde Patrick seg
på ny tannbehandling.
– Jeg fikk blant annet min første rotfylling, og det ble
laget en plan for hva som skulle gjøres videre. Problemet
var at jeg måtte være mye borte fra skolen på grunn av
tannbehandlingen, og jeg fikk klar beskjed fra faglærer
om at hvis jeg var mer borte, ville jeg ikke få bestått – så
dermed stoppet det opp igjen.
– Da skoleåret var slutt, hadde jeg fylt 18. Om jeg skulle
fortsatt da, måtte jeg betale mye av behandlingen selv.
Rammer sosialt skjevt
Patrick er ikke alene om å leve med dårlige tenner. I den
årlige levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå
(SSB) oppgir en av ti voksne at de har et udekket behov
for tannlegetjenester, og den viktigste grunnen til det er
økonomi.
Ifølge en SSB-rapport om tannhelse til Helsedirektoratet
(SSB 29/2010) er det en klar sammenheng mellom
tannhelse og inntekt. Jo høyere inntekt du har, jo bedre
er tannhelsa, og de som har høyere utdanning har gjennomgående
bedre tannhelse enn dem med lav utdanning.
– Det er en sosial skjevhet i tannhelse og bruken av
tannlegetjenester i den voksne befolkningen, fastslår
Trond Ekornrud, en av forskerne bak rapporten.
Tennene er en del av kroppen
Mens andre velferdstjenester finansieres av det offentlige,
er virkeligheten en helt annen når det gjelder tennene. Er
du over 20 år, må de aller fleste betale tannlegeregninga
selv.
Tennene er en viktig del av helsa, og derfor må all nødvendig
tannbehandling dekkes av det offentlige, med en
egenandel på 2500 kroner, mener Fagforbundets pensjonister,
som har dette som et viktig punkt i sin handlings-
plan. De mener at det også bør innføres priskontroll på
tannhelsetjenester.
Fagforbundets pensjonister og Fagforbundet Ungdom
har nå dannet felles front i spørsmålet om finansiering av
tannhelse, og de jobber for at politikerne skal likestille
utgifter til tannbehandling med andre helseutgifter.
– Det er på høy tid å gjøre tannhelse til en del av egenandelsordningen.
Tennene er en del av kroppen, sier
Christina Beck Jørgensen, leder i Fagforbundet Ungdom.
En halv årslønn
– Hadde jeg fått skikkelig oppfølging, hadde ikke resultatet
vært som det er, sier Patrick.
Hvor mye det vil koste ham å få reparert tennene, har
han ikke oversikt over. Sist han gjorde et seriøst forsøk
på å få det gjort, anslo tannlegen det til rundt 150.000.
I dag vil det sannsynligvis koste atskillig mer.
<
Fagbladet 5/2014 < 17
fbaargang2014 fbseksjonKIR