lapsen, selv om det ikke var noe problem for meg i det hele tatt. Roy Lilliedahl falt på vei til jobben og Glad og forbannet og forbannet ble varig ufør. Etter et rettsforlik har han fått 1,25 millioner kroner i erstatning, men skulle ønske han hadde visst hva forsikringen ikke dekket. Tekst og foto: PER FLAKSTAD F F ordi klokka bare var halv sju på morgenen og han var på vei til jobb, fikk ikke Roy Lilliedahl (61) erstatning etter yrkesskadeloven, men i henhold til en såkalt tariffforsikring. Dette er en type forsikring som ligger i ta riffavtalene, og som kommunene dermed er pliktig til å tegne for sine ansatte. – Heldigvis for meg var jeg dermed dekket selv om jeg ikke var på jobb da jeg skadet meg. Men samtidig skulle jeg gjerne visst på forhånd hva en slik forsikring dekket, og ikke minst hva den ikke dekket. Jeg har blant annet ikke fått dekket tapt arbeidsfortjeneste og tapte pensjonsrettigheter. Hadde jeg visst dette, ville jeg tegnet en ulykkesforsikring i tillegg, og da ville jeg ha fått en mye større utbetaling, mener Roy Lilliedahl som jobbet i det kommunale foretaket Drammen KF før han ble skadet og ufør i 2010. Falt over frossen brøytekant En tidlig desembermorgen i 2010 skled han på fortauet og falt over en frossen brøytekant. – Det var 17 minus, men fortauet hadde undervarme. Snøen ble til vann som siden frøys til speilhålke, forteller han. Roy hadde gått fem kilometer til og fra jobb i flere år, men nå måtte han kreke seg inn på en buss, der sjåføren var grei og kjørte ham til døra. Personalkonsulenten så hvordan det var fatt med ham, og foreslo der og da at de skulle fylle ut skadepapirer. Måtte kjempe mot forsikringsselskapet Etter at kverna hadde gått sin gang, fikk Roy et trygdevedtak på uførhet. Så langt hadde alt gått greit, og han skryter av både forsikringsselskap og ikke minst av oppfølgingen han fikk fra Fagforbundets tillitsvalgte i Drammen. Men da det ble snakk om erstatning, ble tonen en annen fra forsikringsselskapet. – Jeg ble utredet av en lege som bare var opptatt av ryggpro- Det var andre skader som gjorde at jeg ble ufør, forteller han. Legen skrev at prolapsen hadde gode utsikter til å bli bedre, og dermed lukket forsikringsselskapet saken. – Nok en gang fikk jeg hjelp fra Fagforbundet, som tok saken min videre og garanterte for økonomien ved en eventuell rettssak. LO-advokaten sørget for at jeg ble utredet på nytt av en nevrolog i Tønsberg, og denne gangen ble det gjort grundig. Dette arbeidet ble imidlertid slaktet av forsikringsselskapets lege, og da tok vi ut stevning. En rettsoppnevnt nevrolog støttet den første undersøkelsen, og dermed endte saken med at jeg godtok et rettsforlik der forsikringsselskapet tilbød 85 prosent av kravet mitt, til sammen 1,25 millioner kroner, forteller Roy. Tapte penger Roy Lilliedahl er fornøyd med å ha fått en solid erstatning, men han er likevel forbannet fordi han mener han tapte penger på grunn av kunnskap han aldri fikk, men som han mener han burde fått. – Jeg trodde at en forsikring gjennom tariffavtalen var fullt ut dekkende, men den er begrenset til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, eller rundt 1,3 millioner kroner. Hadde jeg fått informasjon om dette, ville jeg ha tegnet en ulykkesforsikring i tillegg. – Jeg mener jeg har tapt rundt halvannen million i inntekt, framtidig erverv, pensjonsrettigheter og varige mén på kun å ha den tariffestede forsikringen. Det er bittert, og hadde jeg vært yngre og hatt familie å forsørge, kunne jeg ha kommet i en virkelig økonomisk knipe. – Det er viktig å informere om dette, og jeg vil derfor fortelle min historie for at folk skal få denne informasjonen og tenke over om de bør sikre seg ekstra for ikke å tape store beløp slik jeg gjorde, sier Roy Lilliedahl. 62 < Fagbladet 5/2014 fbaargang2014 fbseksjonKIR