BARE SPØR
Tvungne eller frivillige hjelpemidler
Fagbladets
ekspertpanel
Fagbladet videreformidler
spørsmål av allmenn interesse
om tariffavtaler, arbeidslivssaker
og -lover, videreutdanning,
LOfavør og Sparebank 1
til et ekspertpanel.
Eksperter i dette nummeret:
Siv Kjøllmoen
Tariff
Spørsmål som angår tariffavtaler
og forhandlinger.
Arne Bernhardsen
Arbeidsmiljø
Spørsmål om helse, miljø og
sikkerhet på arbeidsplassen.
Magne Gundersen
Forsikring
Spørsmål angående LOfavør
og Sparebank1.
Arne Løseth
Tariff
Spørsmål som angår tariffavtaler
og forhandlinger.
Vi har ikke anledning til å svare
på henvendelser som vi ikke
finner plass til i bladet.
Hvis du får problemer på
arbeidsplassen, ta først kontakt
med lokal tillitsvalgte.
SPØRSMÅL: Kan daglig leder i
en barnehage pålegge alle
ansatte å ta i bruk alle tilgjengelige
hjelpemidler (for eksempel
stellebord med heve- og
senkefunksjon, påkledningskrakk
og liknende) uansett om
en ansatt mener han eller hun
ikke trenger slik avlastning?
Kravet om hjelpemidler kom fra
verneombudet i sin tid, men
ikke alle vil bruke utstyret. G.J.
SVAR: Ved vernerunde og
risikovurdering har dere
kommet fram til at dere trenger
hjelpemidler for å forebygge
muskel- og skjelettplager. Løft
av barn, som tilsvarer rundt 15
kilo pr. løft, vil i seg selv være
en mindre risiko for muskelbelastninger
eller plager hvis løftet
kan utføres under ideelle
forhold, det vil si med strak
rygg, sentrert vekt, rolige og
kontrollerte bevegelser uten
andre forstyrrende elementer.
Slik er vel neppe hverdagen til
de ansatte i landets barnehager.
Det er litt sprellende barn i en
litt oppjaget situasjon, kanskje
er det også litt trangt.
For ansatte i barnehager er
eksponering av tunge løft,
arbeid sittende på huk og dårlig
ergonomisk tilrettelegging
særlig stor. Du kan lese mer om
dette på sidene til Statens
institutt for arbeidsmiljøforskning,
www.stami.no.
Derfor har flere barnehager
gått til innkjøp av stellebord
som kan heves og senkes,
Ingen vil i utgangspunktet
bruke utstyr som hefter dem i
jobben, reduserer deres egenkontroll
eller fører til at de føler
seg overkjørt. Skal disse
tiltakene virke, kreves det at de
påkledningskrakker og oppleves som et gode og har
liknende. I tillegg er legitimitet. Det er ofte lurt å
det prøvd ut måter å invitere bedriftshelsetjenesten
«myndiggjøre» de eller en rådgiver i helse, miljø
små til å kle på seg og sikkerhet for å gi tilstrekselv
og klatre opp i kelig informasjon og
arbeidshøyde. Alle opplæring. Øvelse gjør
disse tiltakene mester. Slik er det også
virker veldig med nytt utstyr som er
positive. innkjøpt med et godt
I transportomsorgshjerte.
bransjen ble Arbeidsgiver har plikt
løftelemmen til å legge forholdene
montert bak på til rette for alle
alle biler på arbeidsta1980-
tallet. kere, og
I begynnelsen arbeidsprotesterte
takere har
mange mot det medvirde
mente var et kningsplikt
tidssløsende og som fram
unødvendig hjelpemiddel. I en
viss grad var det disiplin og
tydelige konsekvenser for dem
som ikke brukte utstyret som
fikk endret ukulturen. Mange
forebyggingstiltak inneholder
usikkerhet: Virker det? Trenger
vi det når folk opplever seg som
friske nok til å klare oppgaven
uten hjelpemidler?
hever plikten til å bruke verneutstyr
og hindre helseskader.
Arbeidsgiver/arbeidsleder
kan i en viss utstrekning
instruere arbeidstakere til
å utføre arbeid på en spesiell
måte.
Arne Bernhardsen,
redaktør i Gyldendal Arbeidsliv
Forsikring på risikable opplevelser
SPØRSMÅL: Vil jeg være
dekket under punkt E2 i
LOfavørs reiseforsikring for
reiser til land som Utenriksdepartementet
(UD) fraråder
å reise til? S. B.
SVAR: Når UD kommer med
et såkalt reiseråd, vil du ikke
være dekket av reiseforsikringen
om du likevel reiser til
landet eller regionen.
Punkt E2 i vilkårene gjelder
blant annet erstatning ved
avbestilling av reisen på grunn
av reiseråd fra UD. Vanligvis
vil billettutsteder, som charterselskap,
flyselskap, hotell og
liknende, refundere dine
utlegg.
Ved reiseråd som kommer
på kort varsel, mindre enn tre
døgn før avreise, vil du også
kunne få dekket dine utlegg i
forbindelse med kansellering.
Magne Gundersen,
forbrukerøkonom i Sparebank 1
24 < Fagbladet 6-7/2014
fbaargang2014 fbseksjonHEL