Sikker pensjon kan være en saga blott når arbeidsgiver velger innskuddspensjon. Da får finansnæringa mulighet til å investere nesten uten egen risiko. Risikoen tar lønnstakerne, og prisen kan bli lavere eller ingen tilleggspensjon. Tekst: Karin E. SvEndSEn Farvel til den tryggealderdommen F F agforbundet vil beholde gode og forutsigbare pensjoner både i privat og offentlig sektor. Ytelsesbaserte pensjoner er kollektive og litt dyrere, men de er en garanti for en trygg alderdom for den enkelte. Alternativet er innskuddsbaserte pensjoner. Fordi størrelsen framfor alt avhenger av opp- og nedturer på børsen, er slike ordninger mindre forutsigbare for arbeidstakerne. Regnskapsloven påvirker pensjonsvalg Jon Lundesgaard har på oppdrag fra Fagforbundet laget en rapport som viser at innskuddspensjoner vinner fram fordi arbeidsgiver da overfører all risiko til arbeidstakeren. Men Lundesgaard ser også en annen grunn til at stadig flere velger innskuddspensjon: regnskapsloven. Den krever at framtidige pensjoner føres som gjeld i bedriften og gir ofte underskudd. Men det gjelder bare for ytelses pensjoner. Innskuddspensjoner skal ikke føres som gjeld. – Slik framstår foretak som har ytelsesbaserte pensjoner på en mindre gunstig måte, og det motiverer bedriften til å velge innskuddspensjon, sier førsteamanuensis Lundesgaard ved Høgskolen i Hedmark. – Pensjon er ikke gjeld Fanny Voldnes mener Jon Lundesgaard har levert en god og nyttig rapport. – Den viser at pensjonsgjelden i virksomheter og kommuner er gjeld som ikke skal betales, sier leder for Fagforbundets samfunnsøkonomiske enhet. – Men pensjonene skal aldri utbetales av virksomhetene. Det er bare pensjonspremien som er en reell utgift for dem. Pensjonene blir utbetalt av forsikringsselskapene, påpeker hun. Voldnes mener derfor at regnskapene til en virksomhet som velger ytelsesbasert pensjon, gir et mer negativt bilde av virksomhetens økonomi enn om den samme virksomheten hadde hatt innskuddsbasert pensjon. Da blir nemlig ikke framtidige pensjoner ført som gjeld. – Regnskapsloven fører til at virksomheter som egentlig går godt, går med underskudd. Dette har drevet fram avviklingen av de ytelsesbaserte ordningene, sier Voldnes. Partene i arbeidslivet enige LO, NHO og Norske Pensjonskassers forening prøvde å få til en endring i regnskapsloven i 2007. Den gang pekte de på at en bedrift som har betalt årets forsikringspremie, ikke skal regnskapsføre framtidige pensjoner som gjeld. Etter at Jon Lundesgaard presenterte sin rapport, har Fagforbundet invitert LO til et nytt initiativ overfor Finansdepartementet for å få endret regnskapsloven. – Vi ser det problematiske med regnskapsloven og vil absolutt følge opp denne saken, sier LO-sekretær Renee Rasmussen. Nå skal vi jobbe sammen med Fagforbundet for å finne måter å reise denne saken på. Hun sier dette uansett er en av flere utfordringer som vil bli tatt med fram mot 2017 når partene i arbeidslivet skal gå gjennom pensjonsreformen i offentlig sektor. 50 < Fagbladet 6-7/2014 fbaargang2014 fbseksjonHEL