BARE SPØR Tvungne eller frivillige hjelpemidler Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret: Siv Kjøllmoen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger. Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1. Arne Løseth Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger. Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte. SPØRSMÅL: Kan daglig leder i en barnehage pålegge alle ansatte å ta i bruk alle tilgjengelige hjelpemidler (for eksempel stellebord med heve- og senkefunksjon, påkledningskrakk og liknende) uansett om en ansatt mener han eller hun ikke trenger slik avlastning? Kravet om hjelpemidler kom fra verneombudet i sin tid, men ikke alle vil bruke utstyret. G.J. SVAR: Ved vernerunde og risikovurdering har dere kommet fram til at dere trenger hjelpemidler for å forebygge muskel- og skjelettplager. Løft av barn, som tilsvarer rundt 15 kilo pr. løft, vil i seg selv være en mindre risiko for muskelbelastninger eller plager hvis løftet kan utføres under ideelle forhold, det vil si med strak rygg, sentrert vekt, rolige og kontrollerte bevegelser uten andre forstyrrende elementer. Slik er vel neppe hverdagen til de ansatte i landets barnehager. Det er litt sprellende barn i en litt oppjaget situasjon, kanskje er det også litt trangt. For ansatte i barnehager er eksponering av tunge løft, arbeid sittende på huk og dårlig ergonomisk tilrettelegging særlig stor. Du kan lese mer om dette på sidene til Statens institutt for arbeidsmiljøforskning, www.stami.no. Derfor har flere barnehager gått til innkjøp av stellebord som kan heves og senkes, Ingen vil i utgangspunktet bruke utstyr som hefter dem i jobben, reduserer deres egenkontroll eller fører til at de føler seg overkjørt. Skal disse tiltakene virke, kreves det at de påkledningskrakker og oppleves som et gode og har liknende. I tillegg er legitimitet. Det er ofte lurt å det prøvd ut måter å invitere bedriftshelsetjenesten «myndiggjøre» de eller en rådgiver i helse, miljø små til å kle på seg og sikkerhet for å gi tilstrekselv og klatre opp i kelig informasjon og arbeidshøyde. Alle opplæring. Øvelse gjør disse tiltakene mester. Slik er det også virker veldig med nytt utstyr som er positive. innkjøpt med et godt I transportomsorgshjerte. bransjen ble Arbeidsgiver har plikt løftelemmen til å legge forholdene montert bak på til rette for alle alle biler på arbeidsta1980- tallet. kere, og I begynnelsen arbeidsprotesterte takere har mange mot det medvirde mente var et kningsplikt tidssløsende og som fram unødvendig hjelpemiddel. I en viss grad var det disiplin og tydelige konsekvenser for dem som ikke brukte utstyret som fikk endret ukulturen. Mange forebyggingstiltak inneholder usikkerhet: Virker det? Trenger vi det når folk opplever seg som friske nok til å klare oppgaven uten hjelpemidler? hever plikten til å bruke verneutstyr og hindre helseskader. Arbeidsgiver/arbeidsleder kan i en viss utstrekning instruere arbeidstakere til å utføre arbeid på en spesiell måte. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv Forsikring på risikable opplevelser SPØRSMÅL: Vil jeg være dekket under punkt E2 i LOfavørs reiseforsikring for reiser til land som Utenriksdepartementet (UD) fraråder å reise til? S. B. SVAR: Når UD kommer med et såkalt reiseråd, vil du ikke være dekket av reiseforsikringen om du likevel reiser til landet eller regionen. Punkt E2 i vilkårene gjelder blant annet erstatning ved avbestilling av reisen på grunn av reiseråd fra UD. Vanligvis vil billettutsteder, som charterselskap, flyselskap, hotell og liknende, refundere dine utlegg. Ved reiseråd som kommer på kort varsel, mindre enn tre døgn før avreise, vil du også kunne få dekket dine utlegg i forbindelse med kansellering. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 24 < Fagbladet 6-7/2014  fbaargang2014 fbseksjonKON