Fagbladet 2/2015 < 37
Juss og etikk
I juni 2013 vart det vedtatt ei lovendring i pasient- og
brukarrettslova som opnar for å bruke sporing- og varslingsteknologi
for menneske utan samtykkekompetanse.
Endringa vart gjort gjeldande frå september same året.
Bakgrunnen er eit ønskje om å regulere og å auke bruken
av slik teknologi i helse- og omsorgssektoren. Målet er å
bidra til auka livskvalitet, verdigheit, sjølvstende og fridom
for den enkelte brukar, og sjølvsagt også tryggleik
både for dei og dei pårørande.
Både helsesjef Marit Botnen og avdelingsleiar Gunn
Helen Muren avviser at bruk av GPS er overvaking og eit
alvorleg inngrep i privatlivet til brukarane, dei meiner
erfaringa viser at det er tvert om.
Berre positive tilbakemeldingar
– Der det har fungert, får vi eintydig positive tilbakemeldingar.
Dette er strengt regulert, og det må gjerast grundige
vurderingar i samråd med pasienten og dei pårørande
før det blir fatta eit vedtak om bruk av GPS, seier
Botnen. Ho understrekar at velferdsteknologi aldri skal
kome i staden for hjelpande hender, den skal vere eit
supplement.
– Folk vil ha det trygt, bu heime så lenge som råd og
vite at dei får hjelp når det trengs. GPS kan vere eit slikt
hjelpemiddel for somme, på same måten som komfyrvakt
og tryggleiksalarmar, seier Muren. Både ho og Botnen
trur mange allereie brukar sporing ved hjelp av mobiltelefonar,
utan å involvere det offentlege helsevesenet.
– Ein 80-åring for ti år sidan og ein 80-åring i dag er
svært ulike. I dag er mange av dei eldre vande med mykje
moderne teknologi. Det er når dei ikkje meistrar mobiltelefonen
sin lenger at GPS kan vere eit enklare alternativ
som gir tryggleik, seier Botnen.
«Folk vil bu heime så
lenge som råd og vite
at dei får hjelp når
det trengs.»
Gunn Helen Myren, leiar ved demensavdelinga
på Ulstein sjukeheim.
TRY GG OG FRI : Behovet for å
kome seg ut blir ikkje borte om
minnet sviktar. Sporing med
GPS kan gi fridom og hindre
store leiteaksjonar.
fbaargang2015 fbseksjonHEL