Fagbladet 2/2015 < 25 SPØRSMÅL: Jeg har vært sykmeldt i ett år, og har fått vedtak fra Nav om arbeidsavklaringspenger i ett år. Årsaken er at jeg fikk en stor prolaps i ryggen, og fortsatt har store ryggsmerter. Jeg er innkalt til møte med arbeidsgiver som har varslet at de ønsker å si meg opp. Jeg trodde arbeidsmiljøloven sikret at jeg ikke kan sies opp når jeg er syk, og skjønner ikke at de kan gjøre det? L. J. SVAR: Det er riktig at arbeidstakere er gitt et særskilt vern i arbeidsmiljøloven mot oppsigelse på grunn av sykdom. «Arbeidstaker som helt eller delvis er borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom, kan ikke av denne grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte,» heter det i § 15-8 Arbeidsgiver har dermed ikke adgang til å si opp en arbeidstaker på grunn av sykdom i disse første 12 månedene, som også kalles «verneperioden». I din sak har du vært sykmeldt mer enn 12 måneder, og da kan man sies opp, men det kreves her, som ellers hvor arbeidsgiver ønsker å si opp en arbeidstaker, at det foreligger saklige grunner for slik oppsigelse. Det at det ikke er utsikter til at vedkommende kommer tilbake til arbeid fordi helsa er varig nedsatt, kan være et moment i en slik saklighetsvurdering. Dette vil imidlertid bero på en konkret vurdering og hvor hensynet til arbeidsgiver og hensynet til arbeidstaker må vurderes opp mot hverandre. Det at du er på arbeidsavklaringspenger, tyder på at du ikke er varig ute av stand til å arbeide, men at det er behov for å avklare nærmere arbeidsevne, eventuelt at det sørges for tilrettelegging av arbeidet. Så lenge det er muligheter for at du kan komme tilbake i tidligere arbeid innen en viss tid, vil dette være et viktig moment som taler imot oppsigelse. Hvis arbeidsgiver i tillegg kan avhjelpe fraværet med å ansette en vikar, vil det ikke være saklig grunnlag for å si deg opp. Hvis det kun er sykdommen som er årsaken til at arbeidsgiver vil si deg opp, er det viktig å ta kontakt med din fastlege, som i samråd med Nav og arbeidsgiver, kan gi en vurdering av hva som skal til for at du kan komme tilbake i arbeid. Det er uansett svært viktig at du ber om bistand fra tillitsvalgt i denne saken. Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat i Fagforbundet Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no SPØRSMÅL: Det står i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning at «… til hovedverneombud kan velges enten et av verneombudene eller en annen arbeidstaker som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten. Ved virksomhet hvor en lokal fagforening organiserer flertallet av arbeidstakerne, utpeker denne hovedverneombudet. » Spørsmålet mitt er: Hvordan defineres «flertallet av arbeidstakerne»? Er dette alle arbeidstakerne, eller bare de som har en 20 prosent stilling eller større. T.K. SVAR: Jeg ser ikke at lov eller forskrift svarer direkte på spørsmålet ditt. Derfor starter jeg med å sitere forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §3-7, som omhandler opprettelse av arbeidsmiljøutvalg (AMU). AMU skal opprettes der det jevnlig sysselsettes minst 50 arbeidstakere. «Ved beregning av antall arbeidstakere skal enhver som arbeider minst 20 timer i uka regnes med.» Alle med mindre enn halv stilling skal altså ikke regnes med. Men i §3-8 slås det fast at alle arbeidstakere har stemmerett i valget. Her står det ikke noe om grenser for stillingsbrøk. For valg av verneombud og hovedverneombud er det ikke tilsvarende regler. Paragrafene 3-5 og 3-6 problematiserer ikke dette. Det skal visstnok bety at alle arbeidstakere skal regnes inn. Det er også slik at deltidsansatte i mange tilfeller har større utfordringer i sitt arbeidsmiljø enn heltidsansatte. Slik sett kunne de med liten stillingsbrøk hatt behov for et eget verneombud som fremmet deres syn. Men det er en helt annen diskusjon. Jeg mener bestemt at alle skal regnes med som arbeidstakere, bortsett fra personer som jobber på timebasis uten fast avtale. Det gir oss utfordringer for vernearbeidet vårt. Om vi ikke lenger organiserer flertallet av alle arbeidstakere, har vi ikke lenger rett til å utpeke verneombud. Så står det også at «i virksomhet som har flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer flertallet av arbeidstakere, men hvor ingen av dem organiserer flertallet alene, kan de i fellesskap utpeke hovedverneombudet. » Klarer ikke de lokale foreningene å bli enige, er det opp til verneombudene i virksomheten å velge en blant dem til hovedverneombud. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv Oppsigelse på grunn av sykdom Valg av hovedverneombud fbaargang2015 fbseksjonKIR