36 < Fagbladet 2/2015 Hva betyr fagbrevet for barne- og ungdomsarbeidere? FOKUS Barne- og ungdomsarbeiderfaget er blitt 20 år gammelt og i ferd med å etablere seg, både i utdanningssystemet og i arbeidslivet. De siste årene har det vært en økning i andelen ansatte med fag brev, spesielt i barnehagene. Men det er behov for mer kunnskap om hvordan fagarbeidernes kompetanse blir tatt i bruk, og hva dette betyr for kvaliteten i tjenestene. Barne- og ungdomsarbeiderfaget ble innført som et nytt fag med Reform 94, og er fremdeles et ganske ungt fag i norsk fagopplæring. Faget retter seg mot arbeid i oppvekstsektoren, som barnehager og skoler, skolefritidsordninger og ungdomsklubber. Men hvordan har det egentlig gått med etableringen av faget? Hvilken plass har faget fått i norsk utdanning og arbeidsliv? Dette er spørsmål som blir belyst i en kunnskapsstatus som Fafo nylig utarbeidet på oppdrag for Fagforbundet. Om et nytt lærefag skal lykkes med å få fotfeste, må noen grunnleggende vilkår være på plass. For det første må fagene og yrkene de kvalifi serer til være attraktive for ungdom som skal velge en utdanning. For det andre må arbeidsgiverne være villig til å ta inn lærlinger og rekruttere fagarbeidere. Om et fag skal være bærekraftig på lengre sikt, må det også få sin egen plass i arbeidsorganisasjonen mellom ufaglærte og ansatte med høyere utdanning. Søkertallene til videregående opplæring viser at interessen for barne- og ungdomsarbeiderfag er stor, spesielt blant jenter. Helse- og oppvekstfag er i dag det yrkesfaglige utdanningsprogrammet som har fl est søkere. Fra Vg1 helse- og oppvekstfag er barne- og ungdomsarbeiderfaget ett av fl ere valgmuligheter. Mange elever søker seg også videre til barne- og ungdomsarbeiderfaget på Vg2. Men etter Vg2 velger om lag halvparten av elevene påbygging til studiekompetanse i stedet for å begynne i lære. Også blant dem som går i lære og blir fagarbeidere, er det en betydelig andel som tar påbygging etter fagbrevet. Hvorfor er det slik? Intervjuer og spørreundersøkelser blant elever og lærlinger tyder på at de aller fl este trives med faget og er motivert for å arbeide med barn og unge. Mye tyder på at elevenes valg og omvalg har sammenheng med vurderingen av hvilke muligheter fagbrevet gir i arbeidslivet. Det er derfor verdt å merke seg at arbeidsgiverne mener at fagarbeiderne har en kompetanse som er relevant for arbeid i sektoren, og at rekruttering av fl ere fagarbeidere vil gi økt kvalitet i tjenesteproduksjonen. I arbeidslivsforskningen er barne- og ungdomsarbeiderfaget generelt viet lite oppmerksomhet, men litteraturgjennomgangen tyder på at dette kan være i endring. I mange år var forskerne i liten grad opptatt av å skille mellom fagarbeidere og ufaglærte i barnehagene. I nyere forskningsbidrag er barneog ungdomsarbeiderne i større grad enn tidligere skilt ut som en egen yrkesgruppe. Det gjelder særlig forskning rettet mot barnehagesektoren. Den politiske oppmerksomheten om og den økte satsingen på barnehagesektoren de siste ti årene, har også ført til økt etterspørsel etter statistikk og forskning om sektoren. Politiske mål om økt kvalitet i barnehagene har ført til større interesse for barne- og ungdomsar- Anna Hagen Tønder Forskningsko ordinator i Fafo. Mona Bråten Forsker i Fafo. Fremdeles er kunnskapen svært begrenset når det gjelder hvilken rolle barne- og ungdomsarbeiderne faktisk spiller i arbeidshverdagen i barnehagen. fbaargang2015 fbseksjonKIR