22 < Fagbladet 2/2015
ske kirkesamfunn.
Foreldrene sendte barna
på kristen privatskole,
og det var klare
grenser for hvilke aktiviteter
de tre søstrene
fikk være med på.
– Jeg følte meg litt
annerledes enn de
jevnaldrende, men det
har endt opp som en
styrke for meg. Jeg har
ikke vært redd for å
skille meg ut.
Da hun selv ble forelder,
valgte hun derimot
at de tre barna
skulle gå på den offentlige
barneskolen. Hun meldte også overgang
til statskirken. Ikke dermed sagt at hun
tapte barnetroen av syne. Den har både Kathrine
og sivilingeniørmannen, Trond Kleveland
fra bibelbeltet i sør, bevart.
Etter 12 år hjemme med barna på slektsgården
til familien, var Kathrine klar for arbeidslivet.
Men en ting vil hun ha klinkende
klart:
– Jeg var ikke hjemmeværende, men hjemmearbeidende.
Kleveland aksepterer ikke noen nedvurdering
av kvinners innsats, og er en varm tilhenger
av likestilling og søsterskap.
– Kvinner trenger å støtte hverandre og
tøffe hverandre opp, mener hun.
Muligens paradoksalt var det da at et av de
første vervene den unge Kleveland hadde,
var som distriktsleder i Amathea, etterfølgeren
til Alternativ til abort.
– Det var strengt forbudt å si til kvinner at
de ikke skulle ta abort, det var en profesjonell
rådgivningstjeneste. Jeg respekterer
abortloven, men skulle ønske det var færre
aborter.
En annen kampsak, den mest basale av
alle, har Kleveland holdt seg tro mot hele livet:
matkampen!
Bonden er stolt over norsk landbruk, og
de 90.000 arbeidsplassene denne skaper.
Som styreleder i stiftelsen Skolematens venner,
har hun lenge kjempet for at skoleelever
bør få ett gratis måltid mat om dagen. Som
koordinator av Nettverk for GMO-fri mat og
fôr, fikk hun gjennomslag i den rødgrønne
regjeringen for å forby en genmodifisert raps.
Som leder av Bygdekvinnelaget fikk hun satt
i gang over 200 matkurs over hele landet for
barn mellom 8 og 14 år.
– Mat bidrar til klasseskiller. Folk som er
fattigere, spiser dårligere. Mat bidrar også til
fellesskap. Å spise sammen er det nærmeste
vi kan være nær hverandre med klærne på,
mener hun.
Men mat handler ikke bare om politikk og
plikt, men også om glede og tradisjon. Da
hun var liten, bakte hun smultringer med
mor, mormor og bestemor. I dag kommer
gårdskjerringa sjelden under 12 kakeslag til
jul. Hun baker bakkels, smultringer, krumkaker,
pepperkaker, tustakaker, sandkaker,
goro, kokosmakroner, berlinerkrans, fylte
hjerter, honningkake, lussekatter, engelsk
fruktkake og julekake. I bryggerhuset har
hun roterende bakebord til takkebakst. Om
høsten vil hun nødig gjøre skam på hjemfylket
Vestfold. Hun sylter og safter. Der i gården
får du servert både solbærsaft, ripssaft,
rips- og bringebærsaft, rabarbrasaft med sitron
samt stikkelsbærsaft. Minst 50 flasker
skal ned i kjelleren før vinteren.
– Jeg føler en ærefrykt for naturen og vil
gjerne ta vare på sommeren om vinteren.
Kleveland har innebygget effektivitet og
høy hastighet. Det fordrer høyt energiinntak
og jevnlig påfyll av drivstoff. Får hun ikke
regelmessig mat, blir hun grinete og får kort
lunte.
– Alle samfunn er bare fem måltider unna
anarki. Det er terror ikke å få nok mat, forkynner
milslukeren.
Sine første minner fra Nei til EU, har hun
fra folkeavstemningen i 1972. Da reiste foreldrene
til tante og onkel for å se på fjernsyn.
22 år senere, i 1994 var Kathrine selv blitt
voksen og mor. I fotoalbumet ligger babyen
og eldstedattera Marianne på gulvet og ruller
rundt på Nei- og Ja-propaganda. Ved siden
står det stolt: I dag stemte mor og far nei til
EU.
Nei til EU-lederen vil ut av EØS, hun kaller
Schengen-avtalen inhuman og ønsker at
Norge skal ta imot langt flere flyktninger.
Det handler om solidaritet, mener hun.
– Det Norge jeg er glad i, har det best utenfor
EU. Dypest sett handler det om Norge
fortsatt skal være et samfunn med små forskjeller,
velferd for alle, demokrati i arbeidslivet
og folkestyre.
Men i hverdagen har hun det aller best når
hun kan betrakte sine nystekte rundstykker
og en nydelig vinterhimmel.
Portrettet
Alle samfunn er bare
fem måltider unna
anarki. Det er terror
ikke å få nok mat.
fbaargang2015 fbseksjonKON