4 < Fagbladet 3/2015 – Jeg er så drittlei papirer at jeg får helt fnatt, sier Anitha Haugom. Hun sitter ved spisebordet sitt hjemme på Dokka og blar i to tykke ringpermer. Permer som rommer store deler av livet hennes – og de siste fem årene i særdeleshet. Fredag 11. november i 2010 er en dag som sitter spikret i Anithas hode. En vanlig dag på jobb, en dag som skoleassistent der hun skulle hjelpe spesialelever gjennom skolehverdagen. Plutselig hoppet en av elevene mot Anitha, tok tak rundt halsen hennes og hang med sin fulle vekt. – Jeg kjente at det smalt i ryggen på venstre side. Det var vondt, men jeg tenkte at det sikkert ville gå over i løpet av helgen. Det gjorde det ikke. Før helga var over, klarte jeg ikke å gå. For å gjøre en fem år lang og smertefull sykehistorie kort: Anitha kom aldri tilbake til jobben sin. Runddans Anithas skade ble umiddelbart meldt inn som yrkesskade, Nav vurderte og godkjente den, og krav om yrkesskadeerstatning ble meldt videre inn til Gjensidige, som var arbeidsgiver, Nordre Land kommunes, forsikringsselskap. – Forsikringsselskapet bekreftet at skaden var registrert. De ba meg sende inn kvitteringer, journaler og dokumentasjon på inntekt. Anitha gjorde som hun ble bedt om: Alle papirer ble sendt inn – og i tillegg gjorde hun noe som i ettertid viste seg å være smartere enn hun kunne ane: Anitha tok kopi av alle papirer og satte dem inn i en rød ringperm. Men så ble det stille. Stillheten Anitha liker ikke å mase på folk i tid og utide, så lenge gikk hun tålmodig til postkassa og ventet på at brevet fra Gjensidige skulle dukke opp. – Da det var gått nesten to år fra jeg ble skadet, ringte jeg for å purre på saken min. I telefonen fi kk jeg beskjed om at alle papirene jeg hadde sendt dem, var borte. – Jeg var skikkelig lei og motløs fra før, så dette gjorde det ikke bedre – men jeg sendte inn fullmakter, erklæringer og journaler på nytt. Så gikk det nesten et år før det dukket opp et brev fra Gjensidige i Anithas postkasse: De trengte en ny medisinsk vurdering siden det var så lenge siden hun ble skadet. Møtet med legen resulterte i en 30 siders spesialisterklæring, datert 9. november 2013, altså nøyaktig tre år etter at hun ble skadet, konkluderte legen med at skaden hadde gitt Anitha en medisinsk uførhet på 10 prosent, men at hun totalt sett nå var 50 prosent arbeidsufør. – Jeg visste ikke hva jeg hadde rett på, men håpet at en eventuell erstatning ville dekke gjelden min på rundt 300.000 kroner. Men jeg var innstilt på at det ikke ville bli noen erstatning. Å få erstatning for yrkesskade er en omstendelig prosess. For Anitha Haugom tok det fi re år. – Hadde det ikke vært for hjelpen fra Fagforbundet, hadde jeg ventet ennå, sier hun. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN VANT FRAM etter fi re år i motbakke «Jeg var så lettet, jeg bæljet, jeg ringte mannen min og leste høyt for ham.» Anitha Haugom TRÅKK MED MOTSTAND: Daglig trening gjør at Anitha Haugom holder kropp og psyke oppe. – Etter å ha ventet i fi re år, opplevde jeg erstatningen som en anerkjennelse, sier hun. fbaargang2015 fbseksjonHEL