10 < Fagbladet 3/2015 Han var stemplet som håpløs allerede som åtteåring. Nå støtter han andre som har gitt opp. HJELPER ANDRE PÅ RETT SPOR Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET I 19 78 kom 8-åringen Jan Åge Olsen til Osheim behandlingsheim for barn. Her møtte han Helge Lie, mannen som ifølge Jan Åge selv reddet den nedbrutte gutten. Av sin biologiske far hadde han allerede fått sitt første slag. Han hadde også vært innlagt på Barnepsykiatrisk avdeling på Haukeland sykehus. – Der var jeg bura inne, alene, på et nakent rom. Jeg spiste av metalltallerken og drakk av metallkrus. Jeg ble bundet på hendene før jeg fi kk knotter på hodet som skulle undersøke hjernen min, forteller Jan Åge. – Uten noen forklaring, legger han til med indignert mimikk og intens stemme. Gutten var vettskremt, og med beskjed om at det var noe galt med hodet hans, kom han til Osheim uten snev av selvtillit. – Jeg er veldig glad for at du kom deg på beina, sier Helge Lie. Han ser godt på guten som nå er blitt mann. De har ikke sett hverandre på 35 år. Etter den første omfavnelsen tørker de begge øynene. Men smilene blir sittende. – Du var som en far for meg, sier Jan Åge. – Du tok tak – Jeg var knust da jeg fl yttet til Osheim. Full av angst og medisiner. Ved frokostbordet satt jeg bare og slevet, minnes Jan Åge. – Du, Helge, du tok tak, og sa at jeg ikke skulle dopes. Det var redningen for meg, slår han fast. Helge Lie og behandlerteamet ønsket å erstatte medisinene med fysisk aktivitet. Barnevernspedagogen, som også er gymnastikklærer, dro Jan Åge med ut på joggeturer og fylte på med andre positive opplevelser. – Gutten var høyt og lavt. Han måtte få sjansen til å utfolde seg og vokse, sier barnevernspedagogen, som alltid har vært opptatt av fysisk fostring, og som i en alder av 72 år fremdeles er fysisk aktiv fl ere ganger i uka. Osheim hadde både egen fotballbane og motorbåt. Ungene som bodde her, sparket fotball, de gikk på skøyter og dro på ski- og fi sketurer. – Urolige barn fi kk bekreftelse på at de kunne lykkes i noe. De fi kk ros i stedet for kjeft, forteller Helge Lie. – Endring tar tid Men den sindige barnevernspedagogen mener det aller viktigste for å få trygge barn er gode relasjoner. – De trenger voksne som de kan stole på, og som klarer å stå i det som er vanskelig, sammen med barna. Nå har Helge Lie vært pensjonist i noen år. Etter den nye sykehusreformen i 2002, kjempet han mot nedleggelse av det som hadde vært et godt tilbud for barn med store psykiske vansker helt siden 1964. Behandlingsplassene på Osheim er nå overført til Barnepsykiatrisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. – Endring tar tid. Barna bodde på Osheim gjennomsnittlig mellom ett og to år. Nå er tilbudet mer kortvarig, noe som etter min mening og erfaring kan føre til fl ere svingdørpasienter. Heldigvis var det fl ere som så og verdsatte Jan Åge i årene som fulgte. < fbaargang2015 fbseksjonHEL