12 < Fagbladet 3/2015 – Lærere på andre skoler så meg og betraktet ADHD-en min som en ressurs, forteller han. Som 12-åring ble han oppdaget av fotballaget Varhaug. Siden spilte han på Fyllingen og andre lokallag. – Det ga selvtillitt, sier han. Nå er han blitt 45 år, han er utdannet kokk, har hatt mange jobber, men også vært utsatt for to alvorlige arbeidsulykker. Den verste var da han i 2005 falt seks meter fra et stillas. Før han landet, traff han en truck. Resultatet var en alvorlig skadet kropp med sterke smerter og flere lammelser. Den gangen var det en psykomotorisk fysioterapeut som reddet Jan Åge. Han kom seg på beina igjen, og etter fem års behandling var han ekspert på egen kropp. Han hadde trent seg opp, og han hadde lært en del metoder for å holde kroppen frisk. Men med smertene og funksjonstapet fulgte også en periode med depresjon, angst og pillemisbruk. – Det er helt utrolig hvordan andre medmennesker har hjulpet meg, sier han takknemlig og tenker på mannen som var som en far for ham da han var barn, lærere og fysioterapeuten. Men også på de fire barna sine som åpnet øynene hans. For det var forholdet til dem som tvang ham til å få slutt på pilleavhengigheten. – Og så kan jeg takke idretten – og meg selv. Aktiv for livet Jan Åge kom seg ikke bare ut av pillemisbruket. Han har lært å bruke aktivitetsnivået til å skaffe seg kondis som en hest og overskudd til å støtte andre. Han var derfor et naturlig valg som prosjektleder da flere organisasjoner i Bergen gikk sammen om prosjektet Aktiv for livet. Nå er han aktivitetsleder på Amalie Skrams hus i halv stilling. I tillegg jobber han som frivillig på nærmest full tid. I løpet av uka sparker han fotball med Psykiatrialliansen, løfter vekter med Røde kors, går på tur med brukerne av Amalie Skrams hus og utfordrer dem som vil, til mer aktivitet. Huset som for 14 år siden ble etablert av Terje Lerøy, en mann med bipolar lidelse, er brukerstyrt. Inger Simonsen, nestleder i Stiftelsen Amalie Skrams hus, sier målet med det brukerstyrte huset er at alle kan være seg selv. – Her lager vi mat selv, og vi har felles måltider. Folk blir oppfordret til å bidra, men det er frivillig, og alle jobber i eget tempo. FAST TID OG STED: – Mange bruker Amalie Skrams hus som sin arbeidsplass. De kommer hver dag og arbeider med blant annet glass, forteller keramiker Eli Veim. Her sammen med Nina Sævrøy (t.v.) og Bente Randi Skorve (i midten). «Du, Helge, du tok tak, og sa at jeg ikke skulle dopes. Det var redningen for meg.» Jan Åge Olsen (t.h.) Tema: Psykiatri Foto: Eivind Senneset fbaargang2015 fbseksjonHEL