30 < Fagbladet 3/2015 Raskt på beina Harry Gabrielsen fra Klepp i Rogaland brakk ryggen på tre steder. Han fikk store smerter og trengte plutselig hjelp til nesten alt. Særlig trist var det at han ikke lenger kom seg inn i bobilen. H jelpepleier Gunn Reidun Rolfsen fra det kommunale prosjektet Hverdagsrehabilitering skal til Harry Gabrielsen i dag. I fire uker har hun eller en av de andre fra teamet trent med ham daglig. I begynnelsen kunne han ikke å gå et trappetrinn, og greide bare å gå med prekestol (rullator med underarmstøtte). Da Gabrielsen skulle hjem etter sykehusoppholdet og to uker med rehabilitering, var prosjektet på banen. Fysioterapeut anbefalte øvelser. Ergoterapeut og sykepleier så på situasjonen hans og satte inn tiltak, hjelpepleiere og andre fagfolk kom daglige for å bistå i treningen. Mestring er tilfredsstillende Hjemme hos Harry Gabrielsen er soverommet i andre etasje, så det første og viktigste var å greie å gå trappene. – Nettopp det å stimulere deltakerne til å greie seg selv i størst mulig grad, er nøkkelen til egen tilfredsstillelse, mener prosjektleder Lillian Lundeby. Mange ønsker å kunne fortsette å bo hjemme så lenge som mulig. – Det er ikke nødvendigvis armhevinger på stuegulvet som gjør susen. Vi prøver heller å bake øvelsene inn i hverdagslige gjøremål, sier hun. Å kle på seg selv, ta ut av oppvaskmaskinen, bli trygg i trappa og trygg i dusjen. Dette er god trim, og det hjelper deltakeren til å greie seg selv i større grad. Smertefullt framskritt Gunn Reidun Rolfsen er utdannet hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri. Hun forteller at de aller fleste blir oppmuntret over å merke hvor fort det går framover. Noen få sier at de ikke orker å trene så hardt. Mange kan oppleve at de får smerter i kroppen underveis. – Da forteller jeg at smertene er et uttrykk for at de er lemstre. Dette vil gå over. De fleste får nytt mot til å fortsette, det er viktig at de får vite hvorfor de har vondt, sier Rolfsen. Personer med framskreden demens og personer med et uavklart sykdomsbilde blir ikke tatt inn i prosjektet. Hverdagsrehabilitering var et prøveprosjekt over to år. Arbeidsmetoden kommer fra Fredericia i Danmark, og benyttes i dag i en rekke norske kommuner. Fra årsskiftet ble prosjektet en fast post på kommunebudsjettet i Klepp. Lønnsomt for kommunen På spørsmål om hverdagsrehabilitering vil gi mindre behov for sykehjemsplasser, og dermed spare kommunen for penger, svarer rådmann Ivar Undheim at dette ikke er målt. Han tror kanskje at det ikke er mulig å måle heller, men peker på at innsatsen gir økt livskvalitet for deltakerne. Etter å ha tenkt seg om presiserer han at Hverdagsrehabilitering også er bra for kommuneøkonomien. Helse- og omsorgssjef Torill Lende Fjermestad sier at kommunen i utgangspunktet hadde nok sykehjemsplasser. Kommunens mål er at folk i Klepp skal kunne leve «lengst mulig i eget liv». – Vi har gått fra sein innsats overfor denne gruppa til tidlig intervensjon. Det er vi fornøyd med, sier Fjermestad. HJEMMETRENING: Hjelpepleier Gunn Reidun Rolfsen og de andre i rehabiliteringsteamet har trent daglig med Harry Gabrielsen etter at han kom ut fra sykehuset. Rehabilitering i hverdagen Foto: Bente Bolstad FAST BUDSJETTPOST: Sykepleier Lillian Nisja Lundeby har ledet prosjektet Hverdagsrehabilitering i to år. Tekst og foto: Bente Bolstad fbaargang2015 fbseksjonHEL