Fagbladet 3/2015 < 31 Hennes inntrykk er at folk ønsker å greie seg selv. De flytter ofte til mer lettstelte leiligheter på sine eldre dager. Befolkningen eldes, og sykehusene vil jobbe mer poliklinisk. Belegget på sykehjemmene er ikke det samme som før, mange blir boende hjemme mye lenger enn tidligere. Derfor er hverdagsrehabilitering er godt tiltak. Er det noe mer jeg kan gjøre? Metoden legger vekt på å kommunisere med deltakerne på en annen måte enn før. – Som sykepleier sitter det i ryggraden å spørre om det er noe mer jeg kan gjøre. Det har jeg sluttet med, og overlater initiativet til brukerne. Det er fort gjort å bli vant til å bli dusjet eller motta annen hjelp, sier Lundeby. Tidligere spurte hun om deltakerne var motivert for en intens opptreningsperiode. Det gjør hun heller ikke mer, for motivasjonen hos de fleste kommer når de setter i gang. Lundeby mener også at den grundige kartleggingen som gjøres av Hverdagsrehabilitering, gjør det lettere å se hva slags hjelp deltakerne trenger etter at de er ferdige i prosjektet. Å mestre tilværelsen Hjemme hos Harry Gabrielsen tar verten på seg jakke og strikkelue med bobiler på. Kona sier at dette er det største for Harry: Han kan kjøre bil igjen. Ute på tunet låser Gabrielsen opp bobilen, strekker armen opp, tar tak og løfter beinet. Han klatrer inn i bilen. – Er det rart jeg er glad i jobben min? spør hjelpepleier Gunn Reidun Rolfsen. fbaargang2015 fbseksjonHEL