30 < Fagbladet 3/2015 Nina Odegard har stor tro på potensialet som ligger i barns møter med alt vi voksne kaster eller ikke har bruk for lenger. Nylig lanserte hun boka «Gjenbruk som kreativ kraft». Den ne boka er tilegnet alle som bruker barnehagene, både dem som jobber der, barna og foreldrene. Jeg håper den kan være en inspirasjon til å se hvilke kreative muligheter som ligger i gjenbruk, forteller hun. Den nye boka er inndelt i tre hoveddeler. Den første ser på gjenbruk i et filosofisk, etisk og miljømessig perspektiv, mens de to siste delene har en teoretisk og praktisk tilnærming, med blant annet konkrete ideer og tips til hvordan gjenbruksmaterialer kan utnyttes i lek og til å stimulere barnas kreativitet. Inspirasjon til kreativitet – Jeg håper boka kan fungere som et inspirasjonsverktøy som viser hvilke muligheter som ligger i gjenbruk, og som kan hjelpe barnehager å komme i gang, sier Nina Odegard. Innholdet i boka er et resultat av mange års arbeid i barnehage, hennes tid som prosjektleder ved Kreativt gjenbrukssenter i Grenland og en masteroppgave om hvordan gjenbruksmaterialer fremmer kreativitet og likeverd. For tida er hun i startfasen på et doktorgradsarbeid med utgangspunkt i gjenbruksmaterialer som blir brukt i barnehagene, og der hun vil dykke dypere ned i temaet. Motvekt mot kartlegging Hun deler gjenbruksmaterialer i to kategorier, overskuddsmateriell – det som blir til overs når et produkt er ferdig laget, og alt som kan sorteres ved kjøkkenbenken: Kaffekapsler, gamle cd-er, tomme esker, twistpapir, stoffrester – kort sagt alt som pr. definisjon har mistet bruksverdien og som ellers blir kastet i søpla. – Ved kjøkkenbenken kan vi alle bidra til å skaffe materialer som kan brukes, sier hun. – I dag er vi blitt veldig opptatt av hva barna kan lære seg i barnehagen, det skal innføres mer realfag, mer forberedelser til å lære seg å skrive og lese, det skal dokumenteres og defineres. Jeg mener bruk av gjenbruksmaterialer kan fungere som inspirasjon til mer kreativ lek, utforskning og problemløsning, og en form for motvekt til dette dokumentasjonsjaget, sier Nina Odegard. – Barna har etter mitt syn behov for et eget rom som voksne ikke har definert for dem, der de kan utvikle sine kreative evner helt på egne premisser. Ved hjelp av gjenbruksmaterialer kan de sette sammen gjenstander til noe som gir mening for dem selv, uten at det nødvendigvis kan defineres som et fly, et dyr eller noe annet som gir mening for oss voksne, fortsetter hun. – Dermed kan det å jobbe med gjenbruksmaterialer gi barn og ansatte unike innganger til å utforske og konstruere sammen i et mer likeverdig rom. Nettopp fordi materialene er vanskelig å navngi, definere eller kategorisere, ligger et rom for bare å være – rett og slett se hva som skjer. Dette er et rom uten kartlegging, måling og veiing, her kan forventninger legges vekk og hierarkiske strukturer viskes ut, sier Odegard. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Foto: Werner Juvik fbaargang2015 fbseksjonKIR