Fagbladet 3/2015 < 61 «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!» Jeg syns jeg hører Arnulf Øverlands stemme, og jeg vil bare skrike mot ham at jeg aner ikke hva han mener vi skal gjøre. Hva skal vi gjøre i møte med nyhetssendinger om Boko Haram som har kidnappet 100 nye kvinner og barn, IS som skjærer strupen over på folk og viser det frem på internett? Hva skal jeg gjøre med menneskesmuglere som stuer fortvilte flyktninger inn i slitne lasteskip for så å forlate dem drivende i Middelhavet? «Det blir ikke litt dystert da, Ingeborg?» Mannen min er ikke overbevist om at dette er en tekst som egner seg som første spalte i 2015. Når passer det da å snakke om disse ubehagelighetene? Når skal vi snakke om grusomhetene, minne oss selv om hvilke muligheter som finnes for å gjøre 2015 til et år med flere lyspunkter – og ikke minst, snakke om ansvaret for å bidra? Jeg tror nordmenn er varmere enn det kalde klimaet vårt. Jeg tror vi deler ønsket om færre nyheter om katastrofer og død. Men jeg tror at avmakten kan bli så stor at vi velger å glede oss over det nære og lukker verden ute. Det tror jeg fordi jeg tidvis må gjøre det selv. At vi har vunnet i lotteriet ved å få bo i Norge, må ikke føre til at vi glemmer verden. Men engasjementet for en bedre verden må også romme takknemlighet og glede over alt vi har. Vi må finne måter å leve med det som ikke er til å leve med, for hva skulle vi ellers gjøre? Vi kan dele av rikdommen vi har – både som samfunn, og som enkeltpersoner. Det fins organisasjoner som jobber i konfliktområder, som hver dag står på for å gi flere muligheten for et bedre liv. Vi kan gi dem vår støtte i form av medlemskap og penger – og vi kan oppfordre flere til å gjøre det samme: Hjelpe dem å hjelpe. Vi kan kjøpe færre varer, og de varene vi kjøper kan vi passe på at ikke kommer fra barnehender eller fra regnskogen. I 2015 fortsetter verden å gå sin skjeve gang. Vi lever med det som ikke er til å leve med, men jeg tror det i alle fall blir litt lettere dersom vi gjør det vi kan for å rette opp. Foto: colourbox fbaargang2015 fbseksjonKIR