30 < Fagbladet 3/2015 Difi-direktør Ingelin Killengreen er kritisk til at Norge bare blir rangert på 13. plass i FNs og EUs oversikt over offentlige eforvaltningstjenester. Hun mener vi er for teknofikserte når vi velger datasystemer. Tekst: Vegard Velle Det offentlige bør lære av Pensjonskassens og Lånekassens satsinger på data, mener Killengreen, som nylig var invitert på eForvaltningskonferansen 2015, arrangert av blant andre Fagforbundet. Difi skal bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor, og ligger under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. – Digitalisering er ikke bare en teknisk prosess; den krever omfattende strategisk styring fra toppledere i forvaltningen. Et avgjørende element som må inn fra starten, er brukerfokuset. Vi må kjenne brukernes behov, skal vi kunne levere gode digitale løsninger, sier Killengreen. Hun mener at ulike virksomheter ikke er flinke nok til å lære av hverandre, og viser til England, som har et sentralt kontor under statsministeren som styrer anskaffelsen av IKT-prosjekter. Sterkere statlig styring Også Estland og Finland har, tross stramme økonomier, klart å fornye seg hurtig. Killengreen tror dårlig råd kan stimulere til fornying. Men også sterk sentral styring er avgjørende. – Når de bestemmer seg for at de skal gjøre ting på en bestemt måte, så kjører de på. De tar ikke alle omkampene og dragkampene som vi stadig har i Norge. Det samme gjelder i Romania, som har et oppegående nødnett som paradoksalt er finansiert av Norge gjennom EØS-midler. De har altså et velfungerende nødnett, ti år før Norge. Killengreen vil ikke gå så langt som å si at vi bør ha en statlig samordningsetat som i England. Hun henviser heller til Danmarks sterke vilje til samordning. – Vi bør ha større samordning enn vi har i dag. For eksempel kunne det være en god ide med et digitalt råd, som kunne komme med innspill ved anskaffelse av elektroniske systemer. Vi må i større grad enn i dag lære av hverandres feil. Hemmeligholder feil Tone Bringedal, avdelingsdirektør i Difi, mener også vi bør bli flinkere til å lære av hverandres feil og suksesser. – Altfor mange digitaliseringsprosjekter har kostnadsog tidsoverskridelser. Det gjelder ikke bare i det offentlige, men også i næringslivet, hvor it-skandalene er like store som i det offentlige. Bringedal mener at en viktig årsak til at vi ikke lærer av andres feil, er at mange foretrekker å skjule feilene sine. Hun peker også på at de fleste mislykkete datasatsingene i det offentlige har skjedd i samarbeid med private leverandører. I etterkant har de to partene blitt enige om å legge lokk på problemene, som en del av et forlik. – I sum lærer vi derfor mer av hverandres suksesser enn av andres feil, mener hun. To vellykkete elektroniske satsinger Bringedal nevner frikortløsningen til Helfo (Helseøkonomiforvaltningen) som en vellykket satsing. Frikorttjenesten gir mindre arbeid for brukeren, og forvaltningen får mindre arbeid, sterkere kontroll og bedre styringsdata over befolkningens helseforbruk. Et annet vellykket prosjekt er EDAG, en ny rapporteringsordning for arbeidsgivere som ble innført fra 1. januar i år. Ordningen innebærer at rapportering av lønnsog ansettelsesforhold til Skatteetaten, Nav og Statistisk sentralbyrå (SSB) samles i en a-melding. A-meldingen sendes elektronisk minst én gang i måneden via lønnssystemet eller registreres manuelt i Altinn. Etter at Skatoffentlig datasatsinger Ingelin Killengreen ønsker et statlig råd som bistår ved datasatsinger. – vi må lære av hverandres feil fbaargang2015 fbseksjonKON