Fagbladet 3/2015 < 47 – Jeg aksepterte at jeg ikke kunne få fast jobb med en gang. Selvsagt måtte jeg lære meg norsk, bli kjent med den norske kulturen og få arbeidserfaring. Utdanningen som helsefagarbeider, som Bærum kommune har hjulpet meg med, har også gjort meg til en mye bedre yrkesutøver. Helsefagarbeideren har vært tilkallingsvakt i snart ti år, de fi re siste her i Bærum. Det gikk ut over helsa og gjorde henne til tider deprimert å leve i slik uvisshet i år etter år. – Som fast ansatt er jeg sikker på at jeg kan gjøre en enda bedre jobb, være enda mer til stede og enda mer oppmerksom på de menneskene jeg jobber med når jeg slipper å tenke på om jeg får nok vakter til å dekke husleia. Glad og stolt Helsefagarbeideren har jobbet på et sykehjem i Bærum i rundt fi re år. Da fagforeningen rett etter jul i fjor presenterte kravet, var tilbakemeldingen at hun ikke ville bli ansatt fordi hun ikke hadde bestått norskprøve 3, muntlig og skriftlig, og at hun derfor ikke oppfylte kravene for ansettelse. – Et slikt argument holder ikke, sier Johnsen. – Vi snakker om en person som har gått på norsk videregående skole, og som har tatt norsk helsefagarbeiderutdanning – med norsk som undervisningsspråk – og som har bestått med toppkarakter. Kravet er urimelig, legger han til. – Dette var bare en formalistisk og konstruert begrunnelse som vi ikke aksepterte. Når jeg nå opplever hvor lykkelig og takknemlig helsefagarbeideren er over å ha fått fast stilling, er jeg glad for at vi fi kk gjennomslag, og stolt over at vi kunne bidra til å gi henne fast jobb, sier Bjørn M. Johnsen. «Nå kan jeg endelig senke skuldrene og se framover.» Helsefagarbeider som nå er blitt fast ansatt etter fl ere årsom tilkallingsvikar fbaargang2015 fbseksjonSAM