Fagbladet 3/2015 < 61 ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes materiell@salgsfabrikken.no Repro /tryk Aktietrykkeriet AS I morgen er du fortsatt her. Men det er kanskje ikke drømmen din, synger Cat Stevens, eller Yusuf Islam, om du vil. Jeg drømte egentlig ikke om å bli journalist. Jeg skulle bli den første nordmannen som satte seg bak rattet i en formel 1-bil, eller glitre foran på en rockescene. Det var de store drømmene. «Hva tror du vi gjør i år 2000?» spurte jeg en gang en klassekamerat. Det var om våren midt på 70-tallet, rett etter en eksamen på ungdomsskolen. Det er ikke umulig at innsatsen hadde gjort meg litt skeptisk til framtida… «Da sitter du i en helt grei jobb og er godt etablert,» svarte han. Det var de små drømmene. Journalistdrømmen ble født den natta faren min sto i døra til kontoret sitt. Oppgaven min var å redigere russeavisa, og jeg lånte skrivemaskina hans. Dagtid strakk ikke til, så jeg måtte ta natta til hjelp. Jeg tror klokka må ha vært rundt halv fire, og jeg tror han må ha stått og sett på meg en liten stund. «Jeg tror sannelig det kan bli en journalist av deg,» sa han. Og så gikk han og la seg igjen. Denne plutselige anerkjennelsen ble et slags vendepunkt i livet mitt. På 70-tallet var 2000 fryktelig lenge til. I dag er det lenge siden, og jeg kan se tilbake på mange års grei jobb og etablert liv. Når slutter vi å drømme de store drømmene? Er det den dagen vi begynner å mimre? Eller kanskje er det den dagen vi innser at det er de små drømmene som er de viktigste. Per Flakstad De små drømmene nyberg fbaargang2015 fbseksjonSAM