colourbox.com
HVA ER
PREKARIATET?
Begrepet prekariat er sammensatt av
ordet prekær og proletariat.
Prekariatet betegner de menneskene
som tvinges til lavlønnede og
midlertidige jobber med minimal
jobbtrygghet.
Hotell, restaurant, handel,
renhold, transport, bygg, vareproduksjon,
omsorg, telefonsalg…
Stadig flere sektorer benytter
midlertidige ansettelser, vikarer,
timeansatte, frilansere, deltidsarbeidere
eller innhoppere. Arbeiderne
har monotone eller slitsomme jobber
de ikke har kontroll over eller kan
avansere i. Jobbene er ikke
langvarige nok til å skape en
identitet, og det er vanskelig å
protestere siden alle kan byttes ut.
I Japan er en tredel av den totale
arbeidskraften midlertidig ansatte.
I Spania gjelder det annenhver
arbeidstaker. I Sør-Korea mer enn
halvparten. De som jobber slik,
danner grunnlaget for dagens nye
sosiale underklasse.
Ofte er prekariatets folk migranter.
De bytter timer mot penger; de har
ingen yrkesstolthet og ingen
trygghet. De veksler mellom arbeid
og trygd, og ingen av delene er
varig. Deres tilværelse er preget av
jakten på inntekter, og derfor alltid
prekær.
Prekariatets liv er utrygt og fylt av
stress. Skillet mellom arbeid og fritid
er opphevet, for du har aldri helt fri
når du må jage etter jobb eller trygd.
Fritida brukes på å skrive søknader,
fylle ut skjemaer eller reise til et sted
der det er sesong- eller engasjementsarbeid
å få.
colourbox.com
HVA ER
PREKARIATET?
Begrepet prekariat er sammensatt av
ordet prekær og proletariat.
Prekariatet betegner de menneskene
som tvinges til lavlønnede og
midlertidige jobber med minimal
jobbtrygghet.
Hotell, restaurant, handel,
renhold, transport, bygg, vareproduksjon,
omsorg, telefonsalg…
Stadig flere sektorer benytter
midlertidige ansettelser, vikarer,
timeansatte, frilansere, deltidsarbeidere
eller innhoppere. Arbeiderne
har monotone eller slitsomme jobber
de ikke har kontroll over eller kan
avansere i. Jobbene er ikke
langvarige nok til å skape en
identitet, og det er vanskelig å
protestere siden alle kan byttes ut.
I Japan er en tredel av den totale
arbeidskraften midlertidig ansatte.
I Spania gjelder det annenhver
arbeidstaker. I Sør-Korea mer enn
halvparten. De som jobber slik,
danner grunnlaget for dagens nye
sosiale underklasse.
Ofte er prekariatets folk migranter.
De bytter timer mot penger; de har
ingen yrkesstolthet og ingen
trygghet. De veksler mellom arbeid
og trygd, og ingen av delene er
varig. Deres tilværelse er preget av
jakten på inntekter, og derfor alltid
prekær.
Prekariatets liv er utrygt og fylt av
stress. Skillet mellom arbeid og fritid
er opphevet, for du har aldri helt fri
når du må jage etter jobb eller trygd.
Fritida brukes på å skrive søknader,
fylle ut skjemaer eller reise til et sted
der det er sesong- eller engasjementsarbeid
å få.
STORT SAVN: Henryk
Jatczak har kone og to
døtre i Polen. Dit drar
han bare i jula, påska og
to uker om sommeren.
FØLER SEG DISKRIMINERT
FORDI HAN ER POLAKK
– Jeg er her på grunn av pengene. I Polen er det
mange fattige, og bygningsarbeidere blir betalt
latterlig lavt. Det er blitt vanlig for polakker å
jobbe i utlandet.
Henryk Jatczak har kone og to jenter i Polen,
men jobber som kontraktarbeider i Norge. Han er
sementarbeider i et stort bemanningsbyrå i bygg-
og anleggssektoren.
– Jeg savner familien
Ca. seks uker i året er han hjemme med
familien: to uker i påska, to om sommeren og to i
jula.
– Jeg savner dem hele tida, men noen må tjene
penger til maten. I Polen er prisene på de fleste
ting like høye som i Norge. Familien lever derfor
helt vanlig og ikke noe spesielt bedre enn andre.
Sliter hardt for lønna
Henryk liker jobben sin. Han liker å se gulvet bli
lagt og tenke at bygningen han reiser er den
første etappen i en ny industri. Eller et hjem for
noen. Og han er flink.
Men i vikarbyrået føler han seg bare som et
nummer. Han er fast ansatt der, men får ikke
betalt mellom oppdragene. Hver uke jobber han
overtid, men først når han overstiger ni timers
arbeidsdag eller 48 timers arbeidsuke, får han
overtidsbetalt. Lønna i bemanningsbyrået er lavere
enn de norske bygningsarbeidernes, som er fast
tilsatt i andre firmaer.
– Føler meg som en b-borger
– Innimellom føler jeg meg som en slave. Da jeg
var her i 2006, respekterte folk meg og behandlet
meg som en jevnbyrdig. I dag føler jeg meg ofte
annenrangs, som en b-borger. Kanskje er det fordi
nordmenn tenker at de har mer penger enn oss
østeuropeere, tenker han høyt.
– På forrige anlegg ønsket arbeiderne å ta en
kaffepause, men da ga formannen oss beskjed om
at det ikke gikk. Det kostet for mye. Men da
norske og svenske arbeidere etter hvert dukket
opp, tok de seg kaffepause på ettermiddagene,
og ingen kommenterte det, forteller Henryk.
Ofte opplever Henryk og de andre polakkene
å bli bedt om å ta de tyngste løftene, langt over
25 kilo.
– Siden vi bare er polakker, blir vi kommandert
rundt på en helt annen måte enn de norske
bygningsarbeiderne. Vi jobber hardere, til lavere
lønn. Men det er lite vi får gjort med det, siden vi
bare er kontraktarbeidere, sier Henryk Jatczak.
Fagbladet 4/2015 < 15
fbaargang2015 fbseksjonHEL