Bedre hverdag Økernhjemmet, Sofienberghjemmet, Fagerborghjemmet og Manglerudhjemmet i Oslo har besøkt demenslandsbyen i de Hogeweyk i Wesp, Nederland, og er sammen om prosjektet Bedre hverdagsliv i sykehjem. Prosjekteier er Byråd for eldre og sosiale tjenester i Oslo, Aud Kvalbein. ALT PÅ ETT PLAN Økern sykehjem ble bygd i 1955 etter Sverre Fehns tegninger. Alle rom ligger på én flate, og beboerne har utgang til to indre atriumhager. Nærmeste nabo er en stor park. I fjor ble institusjonen omdøpt til Økernhjemmet. Her er to avdelinger, hver med fire enheter, hvorav to er forsterka. På hver enhet bor mellom fem og åtte beboere, til sammen 56. Økernhjemmet har også et dagsenter med 47 plasser. 17 av disse er tilrettelagt for personer med demens. – Men til restauranten er det til og med ansatte som har meldt seg til å arbeide frivillig fordi de syns det er en så morsom ide, forteller en stolt institusjonssjef. Hun legger ikke skjul på at de som arbeider på Økernhjemmet, er et dedikert personale. – Det krever engasjement å gjøre noe på en ny måte. Selnes understreker at det som er nytt på Økernhjemmet, ikke er oppgaver som kommer i tillegg til vanlig pleie og behandling, men en annen måte å gjøre de samme tingene på. Alle deltar Erfaringer fra mange sykehjem er at de gamle er slitne. De syns de har arbeidet nok i sitt liv, og foretrekker å få maten og underholdningen servert framfor å delta. Det er ikke Katrine Selnes´ erfaring. – Vi som arbeider på sykehjem, er minst like institusjonalisert som beboerne. Vi gjør gjerne for mye for dem, og de blir passive fordi vi ikke lenger forventer noe av dem. Blant våre viktigste oppgaver er å legge til rette for beskjeftigelse, mestring og inkludering, mener hun. På spørsmål om de gamle er i stand til å lage middagen selv, svarer hun at deltaking kan være så mangt. – Noen kan skrelle poteter eller røre i sausen, andre kan se på og kjenne matlukta, sier hun. Og uansett bidrar matlaging i boenheten til å skjerpe appetitten. Vil vende vanen Edvard Kiwinimeni og Kjell Roald er i hvert fall fornøyd med dagens innkjøpsrunde og avslutter handleturnen med et kafébesøk. Katrine Jacobsen og Katrine Selnes serverer og takker for innsatsen. Når karene er forsynt, slår vi følge tilbake til dagsenteret. På veien ut passerer vi et klesstativ i metall. – Typisk institusjon, slår institusjonssjefen fast. Slike vil hun skifte ut. Det samme gjelder trallene med sengetøy og sinktrallene med varmmat. – Vi ansatte er så vant til metall at vi ikke legger merke til alt som skaper preg av institusjon i stedet for av hjem. Så vi har en lang vei å gå, sier hun. Men det virker som om hun og resten av personalet på Økernhjemmet allerede har gått et godt stykke på den veien. MENINGSFULLT LIV: – Vårt mål er mest mulig beskjeftigelse, mestring og inkludering, sier Katrine Selnes. – Vi arrangerer bussturer som beboerne melder seg på. Vi tenker de skal oppsøke aktiviteter ut fra individuelle ønsker, sier Selnes. Hun regner det som en del av det normale livet at personene selv oppsøker aktiviteter, ikke at aktivitetene helt vilkårlig kommer til folk uten hensyn til deres preferanser. Slik tenker de også når de setter i gang nye aktivitetstilbud. Gunn Elisabeth Støkken Leren betjener Økernhjemmets eget eventbyrå, eller opplevelseskontor. Etter å ha kartlagt beboernes interesser, har hun etablert jazz, poesi- og velværegruppe samt en gruppe for beboere som er glad i musikk fra 1960- og1970-tallet. Om ikke lenge håper hun å starte en strikkegruppe og en turgruppe. Ut på restaurant Målet er at all mat skal lages i boenhetene. Foreløpig lager de én middag i uka på kjøkkenet i boenheten. Slik håper de å oppdage barnesykdommene i tide. – Vi har også en bar som er åpen i helgene og etter beboernes ønsker. Snart åpner vi en restaurant med 40–50 bord. Her kan boenhetene bestille bord når de vil ut og spise, og beboerne kan velge matretter fra en meny, for- teller Katrine Selnes. Hun sier at den store utfordringen er å skaffe nok frivillige til alle aktiviteter. Fagbladet 4/2015 < 35 fbaargang2015 fbseksjonHEL