Angst og komplekser For å styrke den uformelle karakteren, har de valgt å legge Jobbhuset vekk fra det ordinære Nav-kontoret. I lunsjen kan de voksne kurslederne og ungdommene snakke om fritida og hva ungdommene har gjort i helga. Ungdommene hjelper gjerne hverandre med tips og innspill. De sosiale relasjonene er gull verdt, mener Yogeswaraw Sivapragasan. Ikke sjelden har ungdommen et urealistisk bilde av hvor lett det er å få seg jobb. Derfor trenger de ofte både veiledning og realitetsorientering. En del av ungdommene sliter psykisk og isolerer seg selv foran PCene sine. Enkelte får ingen støtte hjemmefra, andre er overbeskyttet, atter andre sliter med en uheldig sosial arv, der også foreldrene sliter på ulike måter. Flere av ungdommene har mislykkes i skolesystemet. Da får Nav sosiale problemer i fanget, som burde vært tatt tak i tidligere. Ta ansvar for eget liv Sivapragasan og de andre kurslederne bevisstgjør ungdommene på at det de gjør i de våkne 16 timene av deres døgn i dag, er avgjørende for hvor de står om noen uker eller måneder. Resultatene fra kurset taler for seg: To av tre fortsetter i jobb eller på skole. – Det stilles krav fra alle kanter, fra skole, venner, familie og ikke minst fra Nav, som kan være litt for flinke til å finne løsninger for folk. Men vi prøver å få dem til å ta ansvar for sine egne liv, sier Sivapragasam. Han mener at ungdommene tåler å bli presset hvis den gode relasjonen er på plass i utgangspunktet. FRIMINUTT: I lunsjen kan kurslederne og ungdommene snakke om fritida og helgas aktiviteter. Til venstre: veileder Øyvind Spjøtvold. UNGE UTEN ARBEIDOG SKOLE ER IKKE LATE Personlige nederlag gjør at unge faller utenfor, konkluderer rapport. Unge Nav-brukere får ofte stempel som «NAVere», men en undersøkelse gjort av Sintef finner ikke holdepunkter for at disse ungdommene er late og viljeløse. Sintef publiserte i fjor forskningsrapporten Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag. Rapporten bygger på intervjuer med nærmere 100 ansatte fra samtlige Nav-kontor i Sør-Trøndelag, samt en spørreundersøkelse blant nesten 600 unge brukere (16–29 år) som antas å kreve spesiell innsats for å komme ut i arbeidslivet eller tilbake til skolebenken. Dårlig mestringsfølelse Ifølge rapporten er hovedproblemene dårlig selvfølelse, sosiale problemer, psykiske problemer, ensomhet, manglende motivasjon og generelt dårlig mestringsfølelse etter mange nederlag. Minst en av fem antas å ha så store helseproblemer at de verken kan arbeide eller gå på skole. Sannsynligvis er andelen større, siden de sykeste ofte lar være å svare på slike undersøkelser. Skolen må være mer aktiv Forskerne bak rapporten mener de unge må følges opp lenge før de kommer til Nav. De foreslår følgende tiltak: • Grunnskolen bør utvikles for å gi bedre kompetanse til flere. • Praksisbrevordningen må styrkes. Ordningen gir faglig svake elever muligheten til å fullføre deler av læreplanen eller få større deler av opplæringen i bedrift. • Nav bør bidra med sin kompetanse og erfaring. Nav-kontorene bør i større grad spesialiseres på formidling til ordinært arbeidsliv, for eksempel gjennom et døgnbasert lærings- og mestringstilbud, der Nav samarbeider med kommunene. • Arbeidsgivere, særlig de offentlige og de store private virksomhetene, bør i større grad komme på banen for unge som trenger arbeidstrening. 38 < Fagbladet 4/2015 fbaargang2015 fbseksjonHEL