Hvordan få voksne folk til å vokse? På Blakstad sykehus satser de på utdanning for sine ansatte. De vet at det virker. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK FIKKFAGBREV og økt selvtillit J J eg var veldig forsiktig, lyttet når andre snakket, var stille, sa aldri nei. Nå er jeg blitt mye tøffere, smiler Gowry Thayalan. Hun har ferskt fagbrev som renholder, men er minst like fornøyd over bivirkningene av utdanningen hun har tatt – økt selvtillit og styrke. Da Gowry begynte som renholder på Blakstad sykehus for snart 25 år siden, gikk hun bokstavelig talt stille og forsiktig i dørene. Hun var nyankommet flyktning, småbarnsmor og ikke vant til å heve stemmen. – Det var ikke lett i starten, men sjefen var redningen, sier Gowry, og nikker mot renholdsleder Anne Marie Rudningen, som har vært en viktig støttespiller. Mindre slitsomt Da helseforetaket for to år siden tilbød renholderne å ta fagbrev med full lønn og i tillegg dekning av reise og materiell, var Gowry en av dem som kastet seg på. – Hvorfor ville du ta fagbrev? – Det var en mulighet for å lære mye nytt. Det er jo kommet nye renholdsmetoder, og jeg skjønte at om jeg lærte meg disse, ville jobben min bli lettere, og jeg ville ikke være så utsatt for å få skader. Fra Gowrys arbeidsplass var de fire kolleger som tok kurset fram til fagbrev. Med full oppbacking fra renholdsleder Anne Marie Rudningen ble det også lagt til rette for at de kunne bruke litt tid på gruppeoppgaver i arbeidstida. Opplæringsprogram Siden 2008 har ca. 100 ansatte i Vestre Viken fått grunnleggende lese- og skriveopplæring gjennom jobben. Dette har vært mulig gjennom et spleiselag mellom helseforetaket og Vox, som gir støtte til det de kaller «Basiskompetanse i arbeidslivet». Resultatene i Vestre Viken er lett målbare: – Noen av dem som hadde dårlige lese- og skriveferdigheter har tatt fagbrev i dag, sier spesialrådgiver Sviland Presttun, som har vært primus motor for helseforetakets opplærings program. Det har vært mange utfordringer, sier Sigrid Sviland Presttun: – Vi oppdaget at vi hadde ansatte i Vestre Viken som ikke kunne lese og skrive norsk, noen få heller ikke på morsmålet. Mange var ikke på det nivået vi krever for å jobbe her. Det er klart at vi da måtte spørre oss hva det betyr for pasientsikkerheten. Full støtte Fra arbeidsgivers side ble det også lagt til rette for læring. – Vi så at det var tøft for mange i starten. Derfor la vi blant annet inn ekstra penger til opplæring i studieteknikk, sier Sigrid Sviland Presttun. Også Gowry, som hadde gått på videregående i hjemlandet Sri Lanka, fikk noen timer med studieteknikk, og i tillegg lese- og skriveopplæring og ekstra norskundervisning. – Dette var til god hjelp når jeg skulle skrive oppgaver. Jeg hadde ikke skrevet så mye norsk tidligere. – Ville du hatt mulighet til å ta fagbrev om du måtte betalt det av egen lomme? – Det ville vært vanskelig. Å bli trukket i lønn for opplæringsdagene ville vært mye penger for meg. Faglig opptur For Gowry har det vært travle år med skole ved siden av full jobb. Salderingsposten har vært fritida. – Jeg satt ofte flere timer og leste når familien var ferdig med middagen, og det gikk med mange helger. Familieselskaper sa jeg ofte nei til for å skrive oppgaver. 4 < Fagbladet 4/2015  fbaargang2015 fbseksjonKIR