Ber om TAPER900 KRONERI MÅNEDEN kraftigere lut mot uførereformen D D en nye uførereformen har skapt 127.000 tapere. De får mindre penger å leve for. Til gjengjeld forenkles reglene for å jobbe ved siden av trygda. Stortingsflertallets forutsetning for å si ja til reformen i 2011 – at omleggingen ikke skulle medføre tapere – er brutt. – Fagforbundet forventer at regjeringen rydder opp, og sørger for å demme opp for disse konsekvensene av reformen, sier leder av Fagforbundet, Mette Nord. Hun beskriver inntektstapet som påføres 127.000 uførepensjonister som å sparke dem som allerede ligger nede. eTTERLYSER SOLIDARITET 18.000 medlemmer i Fagforbundet er uføre. Kjetil Nygaard er en av dem. Han er blant dem som får svi for reformen, med et inntektstap på nær en tusenlapp i måneden. Han ble ufør i 2008, etter et langt yrkesliv i Oslo sporveier som konduktør, trikkefører, instruktør og rekrutteringskonsulent. Fagbladet møter ham i leiligheten der han tilbringer mye tid etter at sykdom sendte ham ut av arbeidslivet. Nygaard utfordrer de yrkesaktive medlemmene i LO: – Uføre kan ikke streike, men hvor er de yrkesaktive medlemmene? Ville noen LO-forbund godtatt en slik inntektsnedgang for andre medlemmer, spør Nygaard. tAPER 12.000 I åRET Nygaard forteller at han personlig overlever økonomisk. – Takket være en god tjenestepensjon, arv fra foreldre og en kone som er i full jobb, så går det rundt. Like fullt må det være lov å reagere på urettferdigheten, mener han. Han er oppgitt over tankegangen bak reformen, som han påpeker ble videreført gjennom både Bondevik- og Stoltenberg-regjeringene før vedtaket i Stortinget i desember 2011 som ble iverksatt av sittende regjering, og spør: – Tror virkelig politikerne at vi hadde vært uføre dersom Kjetil Nygaard er ufør. Han taper 900 kroner måneden på den nye uførereformen, og spør: – Hadde yrkesaktive eller deres forbund godtatt en slik nedgang i inntekt? tEKST: ola tØmmerÅs FOTO: fierner JUffiK vi hadde kropp til å jobbe? Eller at vi blir friskere om vi mister inntekt? – rEFORM FOR SNYLTERNE? – Og hvem er reformen egentlig til for? Det fins nok dem som snylter, som kanskje kunne vært i jobb selv om de mottar uføretrygd. Men de eneste som tjener på denne reformen er jo nettopp de som er i stand til å jobbe mye ved siden av uføretrygd, poengterer Nygaard. Han har også følelsen av at så vel politikere som folk flest ikke helt skjønner alvoret med inntektsnedgang. – Jeg tenker med gru på uføre som sitter med gjeld og forsørgeransvar. Å miste flere hundre kroner i måneden er ikke en bagatell for dem. nETTOEN KRYMPET For Nygaard framsto realitetene i reformen med første trygdeutbetaling 20. januar. Da kom fasit etter lang tids tåkeprat om ubetydelige inntektsendringer. – Nye skatteregler gir meg 500 kroner mindre utbetalt i tjenestepensjon og 400 mindre i trygd fra Nav, forteller Nygaard. Han klarer å ta et styreverv i borettslaget ved siden av trygda, som gir 23.000 kroner i året. Også denne rammes av de nye skattereglene og gir ham 1300 kroner mindre. – eN VIKTIG SAK Fagforbundets leder Mette Nord tar imot utfordringen: – Konsekvensene av uførereformen er en helt klart viktig sak for oss framover, lover hun. – Tidligere har Fremskrittspartiet nektet å bli med på pensjonsforlik, fordi de mente det var for dårlig. Nå sitter de i regjering selv og vi ser en inntekstnedgang som er dramatisk for mange. Da forventer vi at de tar tak i utfordringene i kjølvannet av reformen, sier Nord. 60 , FAGBLADET 5⁄2015 fbaargang2015 fbseksjonHEL