Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no Innflytelse på utviklingav internkontrollsystemer SPØRSMÅL: Vi blir revidert av eksterne konsulenter på våre interne kontrollsystemer, og de finner stadig mangler. Jeg syns at vi tillitsvalgte er lite involvert i dette. Men hva er egentlig vitsen? Hva har vi å vinne på å involvere oss mer i internkontrollen? L.F. SVAR: Det er mange kontrollforskrifter: internkontroll (IK), HMS, mat, IK helsetjenester med flere. Siden jeg stort sett har mest kunnskap og erfaring med HMS-spørsmål, skal jeg være forsiktig med å mene så mye om de andre. Så dette blir overordnet. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg (AMU) har i hovedsak med alt som har med de ansattes arbeidsmiljø å gjøre, også innføring og vedlikehold av internkontrollsystemer, jf. § 6-2 i arbeidsmiljøloven. De tillitsvalgte skal ha ho vedoppmerksomhet på sine medlemmers behov, men som ordentlig fagforening er de også opptatt av solidaritet, politikk og samfunnsengasjement m.m. Det gjør at IK-systemer for å sikre brukernes rettigheter og kvaliteten på tjenestene også blir et anliggende for de ansattes representanter. Et godt IK-system sikrer arbeidstakermedvirkning i inn—føring, omfang og aktiviteter. Det gir alle mulighet for innflytelse og til å se ledelsen i kortene. Poenget med IK er at det er forutsigbare og systematiske aktiviteter og klare melderutiner for feil og mangler (avvik). Revisjon av systemet sikrer at organisasjonen kan lære av feilene og ha kontinuerlig forbedring. Minussida handler om disiplinering av arbeidsstokken; bestemte måter å utføre jobben på, lite slingringsmonn, mye skrift- Må vi bruke forsikringpå bestemte steder SPØRSMÅL: Stemmer det at hvis for eksempel huset vårt brenner, må vi handle innbo i visse kjeder og butikker? Eller får vi penger som vi kan bruke hvor vi vil? L. S. SVAR: Ved skade dekkes enten reparasjon eller kjøp av likt eller tilsvarende produkt. Forsikringsselskapet kan bestemme hvilken reparatør eller leverandør som skal benyttes, men det er ganske uvanlig. Etter for eksempel en brann vil vi som regel ha to muligheter: Enten handle produkter i kjeder og butikker der forsikringsselskapet har avtaler om gode rabatter. Eller å få et kontantbeløp tilsvarende den pris selskapet ville måtte betale for produktene. Erstatningssummen som tilbys er altså ikke lik nypris på produktene du må betale i en hvilken som helst butikk, men den prisen forsikringsselskapet ville måtte betale når rabatten er trukket fra. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 lighet og byråkrati. Og ikke minst en forflytning av makt til ledelsen når den har definert systemets hensikt og mål. Fra et fagforeningssynspunkt må vi arbeide for at det er fokus på lærende organisasjoner framfor kontroll. Dette henger sammen med varslingsrutiner og ytringsfrihet. Er vi livredd for konsekvensene ved en avviksmelding, holder vi inne med det vi vet. Får folk følelsen av at mannen blir tatt og ikke ballen, vil også avvikssystemet fort sprekke. Internkontroll er i utgangspunktet ledelsens ansvar. Mens kvalitetssystemer vil være et toppstyrt opplegg, hvor kunden stiller krav og arbeidsgiver utvikler standarden for kvalitet, vil mange av IK-forskriftene kreve bred medvirkning fra dem som skal utføre aktivitetene i praksis. Tenkningen ligger likevel nært opptil standardiserte kvalitetssystemer. I hovedavtalene fins klare forpliktelser på at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal trekkes med i prosessen med å innføre og utvikle denne typen styringssystemer. Det skal nedsettes arbeidsgrupper med utvalgte representanter fra arbeidstakerne, og kanskje til og med ha grupper med brukermedvirkning. Hvis arbeidsdagen blir forandret som følge av nye rutiner, eller hvis arbeidstakere påføres nye oppgaver eller ansvar, er dette hjemlet som arbeidsmiljøsituasjon i § 4-2 i arbeidsmiljøloven. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv Fagbladet 5/2015 < 25 fbaargang2015 fbseksjonKIR