MINERYDDING noe etternavn. Han bruker enkle kladdebøker til administrasjonen av Ban Sawang. I likhet med de fleste her, lever Kamlai av å dyrke ris, peanøtter, cassava og grønnsaker til eget bruk. Tryggere liv – Vi ser fram til å få fjernet hvert eneste eksplosiv, så vi kan føle oss trygge når vi pløyer og sår. Først får vi vårt eget kart over alle forekomstene. Skissen skal oppbevares hjemme hos meg, understreker Kamlai. Han håper landsbyboerne kan lære å forstå det viktige dokumentet, der kjente bombeslipp og registrerte funn er avmerket. Nå starter samarbeidet om å fylle det ut, påvise og registrere alle eksplosiver landsbyboerne vet om. Deretter flytter ryddeteamet inn og går gjennom området meter for meter med metalldetektor. De kommer til å finne hundrevis av klasebomber liggende rett under jordoverflaten. Etter mange måneders arbeid vil de Livreddende undervisning uskadeliggjøre alle eksplosivene og hele området vil være trygt nok til bruk igjen. De tjue familiene På landsbygda i Laos er ikke skolegang noen munnen på hverandre at de i Ban Sawang vil kunne dyrke det de trenger og selvfølge. Uniformen koster penger, og mange må kastet raketten langt vekk fordi leke fritt uten frykt. hjelpe foreldrene i jordbruket eller hjemme. faren til Tia oppdaget dem og sa den var farlig. En liten gutt blir Norsk Folkehjelp har sitt første gang prosessen. Herfra vil dyttet fram. informasjonsmøte på skolen i kartleggingen bli stadig mer – Ja, det var jeg som plukket LAOS Ban Sawang. Mot slutten av konkret inntil hvert eneste den opp, sier han og kikker • Folketall: 6,9 millioner orienteringen viser teamet fram eksplosiv er fysisk påvist på trassig opp, barbeint. De fillete • Forventet levealder: 68 år bilder av de ulike typene stedet, markert på kartet med klærne står i sterk kontrast til de • 1950–75: borgerkrig, statskupp, maktkamp og ammunisjon. GPS-koordinater, og til slutt kan hvite skoleskjortene som ringvirkninger av Vietnam-krigen. Det nøytrale Det er to grunner til at de tilintetgjøres. omringer ham. Laos ble offer for skjult, kontinuerlig bombing store fargebildene sendes rundt: Det er en møysommelig – Det er gøy å leke med av USA i ni år (1964–75). Både voksne og barn må lære å metode som krever langt mer av sånne ting. Spennende. Jeg har • På FNs liste over «minst utviklede land». kjenne igjen mange ulike typer personalet enn førstehjelpskurs lyst til å gå tilbake til peanøtt • Verdens høyeste tetthet av klasebomber per klasebomber og andre våpen - og teknisk kunnskap. Når jordet og se etter flere, sier han. innbygger. rester slik at ikke de plukker sjenerte skolejenter i pen • 80 prosent av befolkingen lever av familiedem opp for å leke med eller uniform skal lokkes til å fortelle Synger om farene basert selvberging (jord, skog og fiske). bruke metallet til noe nyttig. om rampestreker, teller Tia er godt og vel et hode lavere I tillegg lurer de ansatte på om menneskelige evner til dialog enn sine jevnaldrende. noen har funnet bomber i aller mest. Skolebarna begynner å erte ham området. Slik begynner den – Det var en slik rakett, like fordi han bare har fornavn. I systematiske kartleggingen. bred som armen min. Pilawan praksis betyr det at han ikke er peker på et rustent eksplosiv på innskrevet på skolen. Farlig leketøy plansjen. – Selv om vi visste at – Kanskje vi heller skal synge Pilawan Bualaipan (12) rekker det er farlig, var vi ikke redde. Vi bombesangen? opp hånda: hadde bare lyst til å finne på Tia slipper unna mens barna – Vi fant en rakett da vi noe med raketten. Men det var samler seg for å synge om plukket peanøtter på jordene ikke jeg som plukket den opp, udetonerte eksplosiver: «Farlige i Dong To, forteller femte-altså, legger hun raskt til. – Vi bomber har vi overalt. Ser du klassingen. har jo lært på skolen at vi ikke en, så ikke rør, ikke sleng, ikke – Hvor stor var den? Kan skal røre dem. slå.» Det er et enkelt vers, og du vise meg? spør Phonexai Det var lille Tia (10) som nesten alle klapper og synger Silavan, Norsk Folkehjelps plukket opp den farlige med på den livsviktige teksten. tekniske feltleder, og setter i raketten. Skolebarna forteller i Alle som har gått på skolen. LEVER MED BOMBER: Landsbyleder Kamlai har samlet store og små i skolestua. KAMBODSJATHAILANDLAOSMYANMAR(BURMA) KINAVIETNAM Foto: Fagforbundet fbaargang2015 fbseksjonKIR