FOKUS Svein Morten Sørensen Styremedlem i Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk. 36 < Fagbladet 5/2015 I virkeligheten fins det knapt en farligere risikosport enn å neglisjere behovet for vedlikehold. Jo større etterslepet blir, desto høyere risiko for spektakulære ulykker, groteske katastrofer med utspring i ukontrollerbare naturkrefter, alvorlige helsekonsekvenser for sårbare grupper som barn og eldre og sist, men ikke minst, overraskende budsjettsprekker i verdensklasse. Problemet er at manglende vedlikehold først blir nyheter hvis de får uheldige følger. Det ligger i vedlikeholdets natur å være forebyggende. Kjedelig. Spenningen ligger i det som helst ikke skal skje. Mediene bryr seg bare de gangene det likevel avsløres hvor hinsides dyrt det blir å late som behovene ikke fins. Derfor slo VG stort opp en knusende tilstandsrapport fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF), som viser at etterslepet på vedlikehold og nødvendig oppgradering av infrastruktur i Norge er på svimlende 2600 milliarder kroner. Forfallet har kommet så langt på så mange samfunnsområder at RIF anbefaler myndighetene å ta grep. Mest kritisk er det for jernbane, avløpsanlegg, fylkesveier og fengsler. Også helsebygg er preget av Vedlikeholdsetterslep er ikke det mest sexy ordet i det norske språket. Men hvis det er derfor de viktige oppgavene taper kampen om kommunekronene, burde saken være enkel å løse: Let’s make vedlikehold sexy! Vedlikehold – nettopp fordi det ikke er spennende Gjør deg klar for 98 minutter med planmessig vedlikehold! Hvis det skjer noe spennende, har vi gjort noe galt. Satiriker JOHN OLIVER forfall. Vannforsyningsanleggene er i en slik tilstand at det gir økt risiko for forurenset drikkevann og knapphet på vann til norske husholdninger. Oppsummert er staten rik, mens kommunene forfaller, skriver RIF. Dette er ikke nyheter for den som jobber i teknisk sektor, er opptatt av offentlig styring eller engasjert i kommunepolitikk. Problemet er prioriteringer i trange budsjetter og manglende vilje til langsiktig bruk vær øker faren for skader, og økt vannføring øker risikoen for forurensning og knapphet på rent vann. At anleggene og fagkompetansen ikke rustes opp for å takle dette, gir dystre utsikter. Vannforsyningen har en akseptabel, men ikke god standard, og investeringskostnaden beregnes til 100 milliarder kroner. En del vannverk fyller ikke drikkevannsforskriften, og kvaliteten forringes lett av forurensning fra mennesker av penger. Vedlikehold er en populær salderingspost, men når kloakk og avløp er i en dårlig forfatning, er funksjonaliteten truet. Når det kreves umiddelbar innsats, burde alarmen gå. For å få god standard, må det investeres 110 milliarder kroner i kloakk og avløp, beregner RIF. Rapporten viser betydelige svakheter på avløpsnettet, at bare halvparten av kommunene overholder rensekravene og at rørkvaliteten varierer. Klimaendringer og ekstrem og dyr. Avløpsledningene har ikke nok kapasitet eller kvalitet til økningene som kommer. Norsk vannforsyning har hele 32 prosent gjennomsnittlig lekkasje der andre europeiske land har ned mot 8 prosent. Utskifting, nybygging og større satsing må til, også på reservevann. Dette krever samarbeid mellom kommuner og fylker, og RIF foreslår en nasjonal plan. En sentral del av en slik plan vil være å styrke faget gjennom utdanning og å sikre nok rekruttering for framtida. fbaargang2015 fbseksjonSAM