Fagbladet 6/2015 < 17 Åmø te mennesker som har fl yktet fra krig, bomber og tortur, mødre som har sett sine barn bli drept, kvinner som er voldtatt og mishandlet, har forandret Tereza Nagy Nordmarks perspektiv på livet. – Sammenlignet med det disse menneskene hadde vært gjennom, skjønte jeg at jeg selv faktisk ikke hadde noen problemer. Jeg følte meg likevel ensom i dette engasjementet, fordi mye av det jeg fi kk vite var taushetsbelagte opplysninger jeg fi kk gjennom jobben min som tolk. – Nå er jeg aktiv i fl ere grupper som jobber for fl yktninger og asylsøkere. Her møter jeg mennesker som brenner for det samme som meg. Vi jobber blant annet med å framskaffe fakta og samle inn penger til rettssaker for folk som er nektet opphold i Norge – og vi har faktisk vunnet fram i noen saker. – Vi må prøve å leve oss inn i situasjonen: Hva ville vi gjort om det var våre egne barn som kunne dø på grunn av krig eller sult? Vi ville gjort alt for å gi dem trygghet. Det er grusomt å kalle fl yktningene lykkejegere. Mange nordmenn fl yktet fra fattigdom da de reiste til Amerika på 1800-tallet. Ville vi kalt dem lykkejegere i dag? – Jeg tror at mange som er motstander av å ta imot fl ere, aldri har møtt eller snakket med en fl yktning. Å møte dem og snakke med dem er noe helt annet enn å lese om dem i avisen. Det avhenger av hver enkelt av oss om vi er et lukket, egoistisk samfunn eller et åpent samfunn hvor menneskerettighetene er noe av det viktigste. – I Porsgrunn har politikerne valgt å utsette avgjørelsen om å ta imot fl ere syriske fl yktninger. Politikerne begynner med en gang å se på hva det koster. Men vi kan ikke bare telle penger. Hvorfor kan vi ikke bare tenke at alt går hvis vi vil? Det er vår moralske plikt og ansvar å hjelpe mennesker i nød. Er det så vanskelig å forstå? «Er det så vanskelig å forstå at vi må hjelpe mennesker i nød? tereZA nagy nordmark 53 år Tolk i Porsgrunn Foto: Anita Arntzen fbaargang2015 fbseksjonHEL