30 < Fagbladet 6/2015 På Kuben videregående skole kan elevene på helsearbeiderfag velge å begynne å jobbe allerede i andre klasse. Med vekslingsmodellen blir teori og praksis vevd tettere sammen. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK Mid t i den nesten nye, store Kuben yrkesarena ligger biblioteket. Med oransje og røde stoler, rader med bøker og utsikt ned til snekkerverkstedet. Her, på den gamle tomta til Standard Telefon- og kabelfabrikk, går fag og arbeid hånd i hånd. Skolen har overtatt noen av yrkesfagene fra nedlagte Sogn videregående skole, og tilbyr også studiespesialisering. Og som den første i Oslo tilbyr den vekslingsmodellen for elever som skal ta fagbrev. Ny helseutdanning fra høsten Elevene på helsearbeiderfag kan allerede velge denne modellen, der praksis kommer inn mye tidligere enn i det tradisjonelle utdanningsløpet. Det vanlige skoleløpet for yrkesskoleelever er to år teori, så to år i lære. I vekslingmodellen skal elevene på helsearbeiderfag gå ut i lære fra andre året. For byggfagelevene, som allerede har prøvd ut modellen i ett år, begynte læretida allerede i første klasse. – Jo visst var det en tøff overgang å begynne å jobbe, sier Fredrik Jansen. Siden skolestart høsten 2012 har han vært med i pilotprosjektet for vekslingsmodellen sammen med de andre i klassen sin på Bygg- og anleggsfag. Blir stilt krav til – Du blir stilt krav til fra første stund. Gjør du ikke jobben, mister du den. Du vokser opp, rett og slett, sier medelev Jan Kristian Hellener. I dag er de to innom skolebenken igjen, etter noen uker ute på jobb. Nå står tre uker med intense studier av programfag og norsk, engelsk og samfunnsfag på timeplanen. – Det er tunge fagdager, men det går greit. Vi har spart opp motivasjon mens vi har vært ute på jobb, sier Fredrik. Vekslingsmodellen har kommet som et svar på problemet med stort frafall i videregående skole. Forskning viser at elever som har bestemt seg for et fag, blir demotiverte når de er nødt til å bruke mye tid på andre fagretninger slik kunnskapsløftet legger opp til. Ikke for alle skoletrøtte Erfaringen til elevene som har prøvd ut modellen så langt, er god, forteller assisterende rektor Anja Teig. – Det er dessverre fortsatt noen elever som faller fra, men hvis de som er igjen fullfører, vil vi ha høyere gjennomføringsprosent enn vi har i ordinært løp. Den faglige kvaliteten ser også ut til å bli bedre. Elevene blir rett og slett fortere fl inke. – Vekslingmodellen er ingen vidunderkur mot skoletretthet. Den passer ikke for alle, sier Anja Teig. Elevene må være modne nok til å takle yrkeslivet i en alder av 16 eller 17 år. – Vi intervjuer dem på forhånd for å være sikre på at de forstår hva de begir seg ut på. De må være modne nok til å stå opp om morgenen, møte på jobben og gjøre det de skal. Dette passer best for elever som er fast bestemt på et fag og motivert for å arbeide. Mindre brutal overgang Ønsket om å redusere frafallet i videregående skole er ikke den eneste drivkrfaften bak vekslingsmodellen. Den er et resultat av signalene fra bransjene om at elevene får Anja Teig, assisterende rektor. TRIVES: Vekslingsmodellen har gjort oss mer motivert for skolen, sier Fredrik Jansen (lyst hår) og Jan Kristian Hellener, begge elever på bygg- og anleggsfag ved Kuben videregående skole. fbaargang2015 fbseksjonHEL