40 < Fagbladet 6/2015
Helsesekretærens viktige
rolle i sårbehandlingen
FOKUS
Hvordan kan jeg som helsesekretær bidra til å kvalitetssikre
sårdokumentasjon og kommunikasjon mellom helsepersonell
på arbeidsplassen?
Jeg har jobbet som autorisert
helsesekretær siden 1997. I løpet av
denne tida har jeg jobbet med fl inke
leger som har sett hvilken ressurs vi
er, lært oss opp og latt oss få være
en del av teamet. Jeg har deltatt i
fl ere spennende arbeidssituasjoner,
og dette har vært med på å motivere
meg til å ta etterutdanning, kurs og
senere klinisk fagstige.
Gjennom årene har jeg fattet stor
interesse for sår. Jeg har sett i
praksis hvor lite som skal til før
konsekvensene blir store ved feil
behandling og feilkommunikasjon
mellom behandlere. Hvordan kan
jeg som helsesekretær bidra til
kvalitetssikring her?
Sår er et fysisk traume hvor
huden er blitt kuttet, punktert eller
revet opp. Når huden blir skadet,
mister kroppen en barriere mot
mikroorganismer. Dersom såret er
utsatt for luft eller andre ytre
påvirkninger, er det fare for at
bakterier kan gå inn i såret og gi
infeksjon. Normalt vil sår leges på
fi re til seks uker, men denne
tidsrammen øker med alderen.
Det fi ns mange typer sår, fra enkle
sår der kun huden eller slimhinnen
er ødelagt, til kompliserte sår som
omfatter større blodårer, nerver,
sener, indre organer og eventuelt
knokler. I alle sår fi ns det mikroorganismer.
Sårstell skal derfor
utføres med sterilt utstyr og bandasjer.
Basale smittevernrutiner gjelder
ved alt pasientnært arbeid, uavhengig
av mistenkt eller bekreftet
diagnose eller infeksjonsstatus.
Rutinene skal beskytte helsepersonell
mot smitte og forebygge smitte
til og mellom pasientene.
Når pasienten kommer til legekontoret
for å få stelt såret, blir det
vurdert av
helsesekretæren.
Det er viktig at
journalnotatet blir
nøyaktig utfylt og
inneholder de
opplysningene
som gjør at
prosedyren hver gang blir fulgt til
punkt og prikk.
Fra journalen kan vi hente
informasjon om såret og tilhelingsprosessen.
Vi skal kunne dokumentere
at vi har fulgt sårprosedyren, for
eksempel gjennom bilder. Det er en
fordel at dette arbeidet utføres av en
helsesekretær som har sår som
interessefelt og som har fått opplæring.
For å behandle pasienter med
sårproblematikk kreves kunnskap
og forståelse av de ulike prinsippene
ved sårstell. Vi må vite hva som
fremmer optimal tilheling, hvilket
kosthold pasienten bør ha, kjenne
til aktivitetsnivå og smertebehandling,
og vi må ta bakteriologiske
prøver som sendes til undersøkelse.
Når sårstellet er over, skal alt
avfall legges i smitteposer og
forsegles. Til hender brukes det
alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel.
Alt utstyr vi bruker vaskes
i oppvaskmaskin godkjent for
offentlig bruk på 85 grader. Etter
vask går utstyret
videre til
sterilisering i
tørrsterilisator,
hvor det blir
sterilisert i 120
minutter på 160
grader. Ved vårt
kontor er det uniformsplikt, og det
er innkjøpt vaskemaskin kun til
bruk for vasking av arbeidstøy. Alt
vaskes på 90 grader.
Helsesekretærer jobber på ulike
stasjoner, det vil si ekspedisjonen,
laboratoriet og skadestua. I løpet av
årene har jeg sett konsekvensene av
dårlig kommunikasjon, manglende
opplæring og diffuse journalnotater
med tanke på sårstell.
Som helsesekretær har vi tett
samarbeid med legen som har det
overordnede medisinske ansvaret.
Marianne
Oppedal
Helsesekretær og
aktuell med
oppgaven Sår
i klinisk fagstige
(les den på
fagbladet.no).
Hvordan kan jeg
som helsesekretær
bidra til kvalitetssikring
av sårstell?
fbaargang2015 fbseksjonHEL