40 < Fagbladet 6/2015 Helsesekretærens viktige rolle i sårbehandlingen FOKUS Hvordan kan jeg som helsesekretær bidra til å kvalitetssikre sårdokumentasjon og kommunikasjon mellom helsepersonell på arbeidsplassen? Jeg har jobbet som autorisert helsesekretær siden 1997. I løpet av denne tida har jeg jobbet med fl inke leger som har sett hvilken ressurs vi er, lært oss opp og latt oss få være en del av teamet. Jeg har deltatt i fl ere spennende arbeidssituasjoner, og dette har vært med på å motivere meg til å ta etterutdanning, kurs og senere klinisk fagstige. Gjennom årene har jeg fattet stor interesse for sår. Jeg har sett i praksis hvor lite som skal til før konsekvensene blir store ved feil behandling og feilkommunikasjon mellom behandlere. Hvordan kan jeg som helsesekretær bidra til kvalitetssikring her? Sår er et fysisk traume hvor huden er blitt kuttet, punktert eller revet opp. Når huden blir skadet, mister kroppen en barriere mot mikroorganismer. Dersom såret er utsatt for luft eller andre ytre påvirkninger, er det fare for at bakterier kan gå inn i såret og gi infeksjon. Normalt vil sår leges på fi re til seks uker, men denne tidsrammen øker med alderen. Det fi ns mange typer sår, fra enkle sår der kun huden eller slimhinnen er ødelagt, til kompliserte sår som omfatter større blodårer, nerver, sener, indre organer og eventuelt knokler. I alle sår fi ns det mikroorganismer. Sårstell skal derfor utføres med sterilt utstyr og bandasjer. Basale smittevernrutiner gjelder ved alt pasientnært arbeid, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller infeksjonsstatus. Rutinene skal beskytte helsepersonell mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasientene. Når pasienten kommer til legekontoret for å få stelt såret, blir det vurdert av helsesekretæren. Det er viktig at journalnotatet blir nøyaktig utfylt og inneholder de opplysningene som gjør at prosedyren hver gang blir fulgt til punkt og prikk. Fra journalen kan vi hente informasjon om såret og tilhelingsprosessen. Vi skal kunne dokumentere at vi har fulgt sårprosedyren, for eksempel gjennom bilder. Det er en fordel at dette arbeidet utføres av en helsesekretær som har sår som interessefelt og som har fått opplæring. For å behandle pasienter med sårproblematikk kreves kunnskap og forståelse av de ulike prinsippene ved sårstell. Vi må vite hva som fremmer optimal tilheling, hvilket kosthold pasienten bør ha, kjenne til aktivitetsnivå og smertebehandling, og vi må ta bakteriologiske prøver som sendes til undersøkelse. Når sårstellet er over, skal alt avfall legges i smitteposer og forsegles. Til hender brukes det alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel. Alt utstyr vi bruker vaskes i oppvaskmaskin godkjent for offentlig bruk på 85 grader. Etter vask går utstyret videre til sterilisering i tørrsterilisator, hvor det blir sterilisert i 120 minutter på 160 grader. Ved vårt kontor er det uniformsplikt, og det er innkjøpt vaskemaskin kun til bruk for vasking av arbeidstøy. Alt vaskes på 90 grader. Helsesekretærer jobber på ulike stasjoner, det vil si ekspedisjonen, laboratoriet og skadestua. I løpet av årene har jeg sett konsekvensene av dårlig kommunikasjon, manglende opplæring og diffuse journalnotater med tanke på sårstell. Som helsesekretær har vi tett samarbeid med legen som har det overordnede medisinske ansvaret. Marianne Oppedal Helsesekretær og aktuell med oppgaven Sår i klinisk fagstige (les den på fagbladet.no). Hvordan kan jeg som helsesekretær bidra til kvalitetssikring av sårstell? fbaargang2015 fbseksjonHEL