Fagbladet 6/2015 < 55 Seks arabiske menn som har sittet fengslet i Guantánamo-leiren i tolv år, har fått asyl i Uruguay. Nå bor de i hovedstaden Montevideo, i et hus utlånt av den uruguayanske fagbevegelsen. Tekst: ANA VALDÉZ Foto: OSCAR BONILLA De seks ble mistenkt for å ha hatt tilknytning til al-Qaida i forkant av terroraksjonene 11. september. De ble også mistenkt for å ha vært involvert i USAfi endtlige aktiviteter i Irak, Afghanistan, Pale stina og Syria. Det har imidlertid aldri framkommet noen bevis på disse handlingene, og dette er grunnen til at fangene i årenes løp ikke har fått noen rettergang. De amerikanske advokatene deres har nå, etter alle disse årene, lykkes med å få på plass en løslatelse, på betingelsen at de bosetter seg langt unna USA og utenfor sine egne fødeland. Reisen til Montevideo var et mareritt. De satt lenket fast til veggene i et stort amerikansk fl y, iført oransje fangedrakter. Elleve timer senere landet de på fl yplassen Carrasco i Montevideo og fi kk av seg lenker og kjettinger – endelig fri etter å ha tilbrakt nesten tolv år i et høysikkerhetsfengsel. Sultestreik som våpen Abu Wael Dihab brøt mediestillheten rundt de seks fangene da han senere reiste fra Montevideo til Buenos Aires i Argentina for å avsløre ydmykelsene og torturen han ble utsatt for i løpet fengselsstraffen. Dihab sultestreiket ved fl ere anledninger da han satt fengslet i Guantanámo, og musklene hans må bygges opp igjen. Han går med krykker, men nekter å sitte i rullestol. – Kroppen hadde heller ikke godt av den maten vi fi kk. Jeg ble dårlig og kastet opp hele tida – kroppen min vegret seg for å innta maten, forteller han. Dihabs mor, som er bosatt i Libanon, er født i Argentina, og han ville derfor også søke om argentinsk statsborgerskap. Men han valgte ikke det optimale tidspunktet å reise til Argentina på. Landet var i dyp krise etter dødsfallet til statsadvokaten Alberto Nisman som fortsatt ikke er oppklart. Nisman etterforsket attentatet mot det jødiske kultursenteret Amia i Buenos Aires, som ble bombet den 18. juli 1994 og resulterte i 85 dødsfall og store ødeleggelser. Både Iran og Syria har blitt anklaget for å stå bak et av de blodigste attentatene utenfor Midtøsten. De argentinske myndighetene bad Dihab om å forlate landet, og han måtte derfor reise tilbake til Montevideo. Ulikt syn på framtida Dihab er skuffet og bitter, usikker på framtida og kritisk til måten han har blitt mottatt på i Uruguay. – Vi vet ikke om vi er fl yktninger eller fanger. Jeg har krevd at familien min, som befi nner seg i en fl yktningleir i Tyrkia, skal få komme hit. Alle kommer med løfter, men ingenting skjer, forteller han. Men de fl este av de tidligere fangene fra Guantánamo- leiren har tilpasset seg ganske godt til det nye livet. De har framtidsplaner og vil lære seg spansk. En av dem er den tunisiske kokken Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy. Han snakker fl ytende italiensk, ler ofte og spør om vi har noen venninner som vil gifte seg. Han vil bli i Uruguay, og håper på å få jobb som kokk på en restaurant. Palestineren Mohammed Tahnatan er anklaget for å være medlem i den radikale organisasjonen Hamas, der onkelen hans regnes for å være en av nøkkelpersonene. Han er utdannet dreier og vil gjerne jobbe på en fabrikk, men først vil han reise til Tyrkia eller Jordan for å treffe familien sin, som han ikke har sett på 13 år. Syriske Ahmed Adnan Ahjam, Ali Hussain Shaabaan og Omar Mahmoud Faraj møter oss med varme smil. De sier at de er uskyldig i alt USA har anklaget dem for. CUBA URUGUAY FANGE ELLER FLYKTNING < fbaargang2015 fbseksjonHEL