52 < Fagbladet 6/2015 – Vi var en del av strategien USA brukte for å legitimere kampen mot den muslimske verden i Irak, Libya, Afghanistan og Pakistan. Og hva er egentlig resultatet? Bare elendighet. Ingenting har forbedret seg for folket. Kulturkollisjoner Fernando Pereira, som jobber i fagforbundet PIT-CNT, kan fortelle at det ikke alltid har vært helt enkelt å omgås fangene og være ansvarlig for å integrere dem i samfunnet. – Vi har ingen utdannelse, og ingen av oss snakker arabisk eller kjenner til deres skikker og kultur. Uruguays president Mujica ringte personlig og sa at han ikke ville at fangene skulle havne i en byråkratisk jungel. Han stolte på at vi var handlingssterke og ville gi all den hjelp de trengte. Vi har ansatt en tolk og en lærer som hjelper dem med språket, og vi har gitt dem en telefon og en datamaskin slik at de kan holde kontakt med familiene sine. De bor i et stort hus på hvert sitt rom. De er imidlertid deprimerte, og får derfor tilbud om å treffe psykologer og leger. – Vi lever i et svært sekulært land. Disse menneskene er dypt religiøse og ber flere ganger om dagen. Vi opplever stadig kulturkrasj, noe som etter min mening er helt normalt. Det er tross alt snakk om svært konservative mennesker. De røyker ikke, de drikker ikke alkohol, og sex før ekteskapet er forbudt. Slik var det også for oss katolikker en gang, men det er 50 år siden, ifølge Pereira. Drømmer om jobb Naboene i Montevideo har blitt vant til at fagbevegelsens hus er omgitt av sikkerhetsvakter. Den mektige jødiske lobbyen har uttrykt uro og er redd for at fangenes påståtte forbindelser med Hamas og al-Qaida kan resultere i attentater mot jødiske bedrifter og synagoger i Uruguay. Uruguay er enn så lenge skjermet fra islamofobi, men ingen er sikker på hvor lenge dette kommer til å vare. Reisen for de syriske flyktningene, som skulle ha ankommet fra Libanon i mars, er innstilt. Mennene fra Guantánamo ønsker seg mest av alt en jobb. De vil leie en sykkel og trille rundt i frihet. De lengter til havet og til landet sitt, og de er lei av å sitte innestengt. De vil gifte seg og få barn. Mohammed sier at han lengter hjem. Alle lengter hjem. Problemet er bare: Hvor er «hjem» i dag? LENGTER: Dagene kan bli lange for tunisieren Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy og de andre i fagbevegelsens hus i Montevideo. FRAMTIDSPLANER: Ali Hussain Shaabaan og Ahmed Adnan Ahjam fra Syria er i ferd med å tilpasse seg det nye livet i Uruguay. Den tunisiske kokken Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy (t.h.)vil jobbe på restaurant. fbaargang2015 fbseksjonKIR