Når vi snakker ulike språk, er det vanskelig å nå fram til hverandre. Konsekvensene kan bli så alvorlige at liv går tapt. Tekst: ELLEN HEGGESTAD Foto: WERNER JUVIK Kvalifiserte TOLKER sikrer likeverdige tjenester T T enk deg at du sitter hos legen og får vite at du har en alvorlig sykdom. Du må ha behandling og ta medisiner. Legen forklarer, men du har likevel tusen spørsmål i hodet og en redd klump i magen. Tenk deg så at du ikke behersker det språket legen snakker. Du forstår kanskje litt, men mye er uklart og du skulle så gjerne fått alt forklart og kanskje stilt noen spørsmål på ditt eget språk. Mange med minoritetsbakgrunn forstår ikke den informasjonen som gis av det offentlige. Det trenger ikke alltid å være dramatisk, men det kan være viktig likevel, som å forstå et vedtak fra Nav eller en beskjed fra skolen barna går på. – Anbud er en ulykke Behovet for tolketjenester har økt jevnt og trutt siden arbeidsinnvandringen startet for fullt på 1970-tallet. På 80-tallet ble det etablert kommunale og interkommunale tolketjenester i de fleste storbykommuner. Utover på 90-tallet vokste etterspørselen ytterligere, og utdanning og kvalifisering av tolkene ble satt på dagsordenen. I dag er det registrert tolkebehov i over 100 språk. Med den store etterspørselen etter tolker har det etter hvert også kommet private aktører på banen. – Anbud har vært en ulykke for tolketjenestene. Fordi det først og fremst konkurreres på pris, blir satsene svært lave. Men hvem er det som tar de aller dårligst betalte oppdragene? Jo, de tolkene som er helt uten kompetanse, sier Nenad Pavlovic ved Tolketjenesten i Oslo kommune. – Derfor må vi tenke helt nytt. Tolkesentralen ved Oslo universitetssykehus er et bra tiltak, men det er også en ny konkurrent på markedet. Offentlige etater må slutte å konkurrere om de mest kvalifiserte tolkene, men heller begynne å samarbeide, sier Nenad Pavlovic. Han mener Tolkesentralen bør heves opp på et høyere nivå slik at flere offentlige institusjoner kan nyte godt av den. Satser på egen tolketjeneste Da det ble avdekket at 90 prosent av tolkene som ble brukt på sykehusene i hovedstaden ikke hadde formelle kvalifikasjoner, tok Oslo Universitetssykehus (OUS) grep. De hadde fram til i fjor en avtale med tolkeformidlings- SKJERMTOLK: Tolkesentralen tilbyr også telefontolking og skjermtolking. Somalisk-tolk Lul Hassan Kulmiye kommuniserer med kolleger på tolkesentralen via pc. BEDRE TJENESTER: – Språkene som brukes mest er somali, arabisk, urdu og polsk, sier Hanne Løfsnes (t.v.), leder av Tolkesentralen ved Oslo universitetssykehus. Sosionom Idilia Guerra mener det ble enklere å skaffe tolk etter at sykehuset selv tok ansvaret for tolketjenestene. 36 < Fagbladet 7/2015 fbaargang2015 fbseksjonHEL