SYRISKE FLYKTNINGER Nyhetene forteller om syriske sivile som lider, om massakrer og om familier som må klare seg uten mat og medisiner. Nesten fire millioner har flyktet fra landet, og tallet blir stadig høyere. Tekst: ALI WATTI Millioner på flukt fra krig M M izgin Al-Hussein var advokat før krigen startet i 2011. Nå bor hun med sin sønn på sju år i Tyrkia. Hun er arbeidsløs, og sønnen får ingen skolegang. – Under revolusjonen håpet vi at våren ville bringe oss modernitet og utvikling, utsprungne blomster, solskinn og fuglekvitter, men i stedet tørket blomstene, lydene av skyting skremte fuglene og røyken av bombene dekket sola, sier hun. Sønnen spør ofte: «Hvorfor har alle andre en pappa, mens min er langt borte?» Al-Hussein venter på familiegjenforening med mannen sin, som har fått asyl i Norge. Kom hjem til brent bolig Medieaktivisten Mustafa Abdi publiserte nylig et bilde av sivile som flyktet fra Tel-Abya i Raqqa fylke, fra Den islamske staten (IS). Abdi ble selv flyktning til Tyrkia, men han dro hjem etter at byen han, Kobani, ble frigjort. Men huset sitt fikk har ikke returnere til. Byen består nå av ruiner; bare noen få bygninger står igjen. – Til slutt fant jeg huset mitt. I taket hang en granat; den så ut som en stygg lysekrone. Bomber og granater hadde delt bakveggen i to. Familiebildene fløt over alt; en del av dem var brent. Det samme gjaldt biblioteket mitt som inneholdt over tusen bøker jeg har brukt hele mitt liv på å samle, sier han. På husveggen hadde IS med fet skrift malt trusler om nedslakting. I bakhagen lå to døde IS-krigere. – Lekene til døtrene mine lå spredd utover, knust og ødelagt, forteller han På hvert gatehjørne er det spor etter krig og ødeleggelse. Lukten av forkullede kropper siver ut av ruinene. – I dag er Kobani fri. Noen av oss kom tilbake, men flere foretrekker å være i eksil, siden alt er ødelagt og få har noe sted å bo. Folk i byen trenger medisin, mat, drikke vann og strøm. Jeg er blitt mer bevisst på hvor mye det betyr å ha et trygt sted å være. Dette kan det internasjonale samfunnet hjelpe oss med, sier Mustafa Abdi. Savner familien sin En annen person som drømmer om trygghet er E.D., en kvinne på 30. Hun ønsker å være anonym for sin egen sikkerhets skyld. – Jeg har fortsatt en drøm om at jeg en vakker dag får bo med familien min et trygt sted, i et hjem hvor jeg ikke er gjest. Aller mest ønsker jeg meg en stabil og trygg hverdag, sier hun. E.D. er født i Syria, men er datter av to palestinske foreldre. Nå har hun bodd i Libanon i to og et halvt år, mens familien fremdeles bor i den syriske hovedstaden Damaskus og opplever krigen der. – De kommer seg ikke ut av landet; det koster for mye. Det er også en livsfarlig tur, selv om reisa ikke er lang og ikke går over et hav. Jeg føler meg ensom. Etter at jeg flyktet, forandret livet mitt seg helt. Jeg har mistet vennene mine; noen ble drept, andre flyktet som meg og flere ble arrestert, forklarer E.D. med sorg i stemmen. Broren var en av de mange som risikerte livet sitt i en båt over Middelhavet. Han klarte å komme seg til den andre siden av havet. FLYKTNING: – Selv om det ikke er sjekkpunkter eller lyd av skyting, er Tyrkia et fremmed land, sier Mizgin Al-Hussein. TRENGER HJELP: Syrere på flukt er blitt mer bevisst på hvor mye det betyr å ha et trygt sted å være og å bli verdsatt. 50 < Fagbladet 7/2015  fbaargang2015 fbseksjonKON