DEBATT ARBEIDSVILKÅR «Tøffere» arbeidskjøpere! Det er ingen tvil om at i flere av våre bedrifter i bussbransjen er ledelsen blitt tøffere – i negativ forstand. Noe av dette kjenner vi igjen fra tidligere tider. Når det er nok tilgjengelig arbeidskraft, kjører bedriftene en tøffere linje overfor ansatte. Vi merker dette bl.a. i en økende mengde oppsigelsessaker. Men dette er ikke det farligste. Det som er mye verre, er at vi har fått et skifte i holdninger på toppen, både når det gjelder samarbeid, styring og kontroll. Bedriftene benytter seg stadig mer av den såkalte styringsretten. Vi merker det ved at det i økende grad fattes vedtak uten at de er drøftet med tillitsvalgte og verneombud. Så kan vi krangle om hva hovedavtalene sier om dette, men det ender sjelden med annet enn et lite «dask på hånda» til bedriften, i beste fall. I verste fall får det ingen konsekvenser for bedriften i det hele tatt, fordi prosedyrene for å håndtere brudd på avtalen er omstendelige, og selve hovedavtalen kan tolkes ganske forskjellig i mange saker. Vi merker holdningsendringen også i form av mer styring og kontroll, i stedet for samarbeid og tillit. Det er i ferd med å bre seg en holdning av mistillit mot ansatte, med stadig mer overvåkning og kontroll. I stedet for å stole på sine ansatte og gi den frihet under ansvar, vil ledere kontrollere dem til minste detalj. Det skal rapporteres om alt mulig til alle tider. Ikke nok med at det er GPSsystemer som forteller alt vi gjør på bussen til enhver tid, men det innføres også manuelle kontroller av bussen som bærer preg av angiveri. Det innføres styringssystemer som ISO-sertifisering, der alle avvik skal rapporteres og dokumenteres. Men der vi tidligere satte oss ned og drøftet hva som måtte gjøres for å rette opp og forhindre slike avvik, så er det nå ledere på forskjellige nivåer som bestemmer hva som skal gjøres. Og dersom de ikke vil gjøre noe, så lukkes avviket. Det innføres automatiseringssystemer som fratar ansatte muligheten til å bruke sin egen faglige dyktighet til å utføre jobben: fartssperrer, automatisk girkontroll og antispinn som ikke kan kobles ut. Det betyr at du fratar ansatte muligheten til å bruke sin kompetanse til å vurdere situasjonen og løse den. Snart blir det vel en datamaskin som kjører bussen, så er vi sikre på at «menneskelig svikt» er utelukket. Men alle som har håndtert en datamaskin vet at den slett ikke fungerer som den skal hele tiden, og hvem har ansvaret da? Dette er ikke noe som er spesielt for vår bransje. Jeg hører om de samme tendensene i mange andre bransjer også. Jeg tror vi er i ferd med å HARDE KRAV: De ansattes vurderingsevner og ferdigheter blir under- vurdert av arbeidsgiverne i bussbransjen, mener tillitsvalgt i Trondheim. Foto: Per Flakstad samferdselsnett og øvrig infrastruktur. Gjennom de siste årene har vi sett en helt ny og alvorlig utvikling. Private aktører tjener seg rike på skattefinansierte velferdstjenester. Dette må stanses. De offentlige pengene må i sin helhet komme tjenestene til gode. Lokalpolitikerne må gjenerobre eierskap og kontroll over de tjenestene som er overlatt til private drivere. Vi ønsker offentlige barnehager med god bemanning. Kultur- og fritidstilbud skal være tilgjengelig for alle. Skoler som forfaller må pusses opp, og det må være nok lærere til å gi en god undervisning. Skolefritidsordningen må ha nok penger og ansatte til at det blir et skikkelig tilbud for barna. Hjemmetjenesten må legges opp slik at de eldre får den hjelpen de trenger, og stoppeklokka må legges vekk. Sykehjem og andre institusjoner må ha en bemanning som gjør at alle får en god omsorg. Heltid er viktig for å få høyest mulig kompetanse blant medarbeiderne og best mulig kontinuitet for brukerne. Fagforbundet Telemark er opptatt av at politikerne skal ta sitt ansvar som arbeidsgiver. Vi mener at kvaliteten på arbeidsdagen henger tett sammen med kvaliteten på tjenestene. Norsk arbeidsliv preges i for stor grad av målesyke. Kvalitet vil i praksis si at ansatte har nok tid til å utføre oppgavene sine. Det må sørges for at vi får rekruttert gode fagarbeidere til offentlig sektor. Fagforbundet Telemark mener at dette kan gjøres gjennom økt grunnbemanning, tilby heltidsstillinger, en attraktiv lønn, sette av midler til etter- og videreutdanning, og bruke riktig kompetanse på riktig sted. Ansatte i ulike yrker < bevege oss bort fra «den norske modellen» i vårt arbeidsliv, og vi som fagbevegelse må diskutere hvordan vi møter dette. Vi kan ikke overlate dette til den enkelte tillitsvalgte på arbeidsplassen. Her må fagforbundene og fagbevegelsen sentralt utvikle mottiltak som kan brukes over alt. Hansken er herved kastet. Ole R. Berg, leder i Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening LOKALVALG Forventninger tilpolitikerne ettervalget Fagforbundet Telemark mener det er viktig at vi bruker stemmeretten fordi politikk dreier seg om hva det offentlige skal drive med, og hvordan de offentlige oppgavene skal utføres. Det er et spørsmål om å prioritere. Vi mener at det offentlige har ansvaret for at oppgavene blir løst med god kvalitet på tjenestene. Vi mener at offentlig sektor har ansvaret som for eksempel å sørge for funksjonsdyktig skole, helsevesen, barnehager, utbygging av Fagbladet 7/2015 < 53 fbaargang2015 fbseksjonKON