I VINDEN: Marit Gabrielsen og Frits Pedersen leder an i spaserturen under fiskehjellene. Bente Svartsund og Harald Andersen følger på. I VINDEN: Marit Gabrielsen og Frits Pedersen leder an i spaserturen under fiskehjellene. Bente Svartsund og Harald Andersen følger på. Brukerne med demens blir møtt med vennlige smil og full aksept når de kommer til dagsenteret i Svolvær. «Det går så godt» er replikken som forteller at det ikke er så farlig om man har glemt eller misforstått ett og annet. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN N N år bussen fra dagsenteret i Svolvær stanser ved fotballbanen og fiskehjellene i Henningsvær, er det ikke snakk om å bli sittende og glane ut av vinduet. Etter en kaffetår på sidelinja er alle på tur under hjellene i retning sjøen. – Her lukter penger, er oppfatninga blant dem som kjenner Lofotens historie. Og den lukta er stram. Så gjestene fra Svolvær setter pris på at fisken har rent fra seg og blitt tørr. Den lukta vil de helst ikke ha i klærne. Egen buss Den spreke gjengen møtes på dagsenteret i Svolvær fire dager i uka. Tre hjelpepleiere og seks til åtte brukere samles rundt frokost bordet før de drar ut på tur – så sant været tillater det. Brukerne er hjemmeboende personer med en demensdiagnose. Astrid Eliassen setter seg bak rattet i dagsenterets egen minibuss i halv ti-tida om morgenen for å hente alle brukerne. Da har hjemmesykepleien allerede sørget for morgenstell og medisiner. Mens brukerne er på vei, forbereder Bente Svartsund og Siv Johnsen frokosten på dagsenteret. Motiverer hver dag Samarbeidet mellom dagsenteret og hjemmesykepleien er godt og viktig for begge parter. De som bruker dagsenteret mottar < Fagbladet 8/2015 < 33 fbaargang2015 fbseksjonHEL