GEITMYRA SOMMERSKOLEStiftelsen Geitmyra matkultursenter for barn ble opprettet av Andreas Viestad i 2011. Målet er å bidra til at barn og unge blir glad i mat som gjørdem godt. Geitmyra er et av 37 steder som tilbyr kurs og aktiviteter tilSommerskolen i Oslo – et gratis tilbud til skoleelever i byen. Sommerskolen Oslo er en læringsarena for elever som ønsker fagligeutfordringer og for elever som vil øve mer på grunnleggende ferdigheter. Alle kursene er knyttet til fagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk, fremmedspråk, IKT eller yrkesfag. De ansatte er lærere, studenter frauniversiteter/høgskoler og elever i videregående skole. Det er mellom 25 og30 elever, én lærer og én assistent i hver gruppe. Oslo. Bedene bugner av squash og bønner, grønnkål og tomat, og i drivhuset henger druene i klaser. Alt som gror her er spiselig, og alt er selvfølgelig økologisk dyrket. – Vi driver med spiselig naturfag, forteller Kjersti. – Vi underviser i økologi og matkultur og lærer barna hvor maten kommer fra. Og det behøves, mener hun. «Vi trenger ikke kyr for vi har jo melk i butikken,» er noe av det hun har hørt barn si. – Desto større er barnas begeistring over å se poteter i jorda eller å oppdage at gulrøtter fins i mange ulike farger. Variasjonen er jo mye større enn det vi finner i butikken. Når kunnskapen knyttes til noe praktisk, blir den konkret og levende, og elever som sliter i det vanlige klasserommet, kan finne en arena der de får brukt sine evner og anlegg. Likevel hender det også på Geitmyra at noen kan bli litt rastløse i timen. Det har de en løsning på. – Da sender vi dem bare ut i urtebedet, smiler Kjersti. Mel på nesa Brødene er klare til å stekes i vedfyrt bakerovn ute på tunet. Lærer Erik Røed har sørget for god varme – nesten 500 grader. Veden har brent godt og lenge og har blitt til glødende kull innerst i ovnen. Erik stikker en hånd inn i åpningen og forklarer at hendene tåler mer når de er tørre. – Stikker vi våte hender inn i en sånn varme, får vi brannsår, fordi vannet begynner å koke på huden. Det samme skjer når vi bruker en våt klut til å tørke av en varm kokeplate, informerer Erik. Kjekt å vite. Med en bakespade med langt og solid skaft legger Erik tre og tre brød inn foran glørne. Med så høy temperatur går det fort å steke de tynne brødene – det er ikke mange sekundene som skal til på hver side. Nikoline Helgerud vil heller spise brødene rå. – De er så søte og gode. Det skulle være en og en halv spiseskje sirup, men vi tok tre så det skulle bli søtere. Hun putter en deigbit i munnen og ler mens hun og venninnene dekorerer ansiktene med mel. – En ekte baker har alltid mel på nesa. Smak av fjøs Dagens første måltid står for tur. Det består alltid av grøt. I dag er det ruggrøt. Noen syns det smaker fjøs. – Hva smaker det egentlig av fjøs? spør en gutt. Det er kanskje ment som et retorisk spørsmål, men noen våger seg på å svare: – Det smaker som det lukter. Og sånn går dagene på sommerskolen på Geitmyra. Ingen sure miner verken hos voksne eller barn. Leken er læring og læringen lek. Etter en uke har hovedstadens elleveåringer fått lære mye om hvor maten egentlig kommer fra. De har lært om ulike typer hvete – for eksempel at den vanligste hvetesorten i Norge i dag heter Bjarne. De har lært at paprika, chili og tomat kommer fra Sør-Amerika. De har laget ost og yoghurt og mange typer grøt. Og de har ikke minst lekt, spilt fotball og fått mange nye venner. Men hva har vært aller mest stas? Flere svarer at det beste har vært hønene. Marius Werner Skistad Nielsen fra Bjølsen skole hadde aldri holdt ei høne før, men han hadde alltid hatt lyst til å prøve. Nå har han fått oppleve det. Andre syns det beste har vært å få mange nye venner. Alt de har sett og smakt og lært på Geitmyra, tar de med seg videre. Sammen med de nye vennene – både med og uten vinger. Fagbladet 8/2015 < 35 fbaargang2015 fbseksjonKIR