FOKUS Ida Schmidt Informasjonskonsulent i Ungdom og Fritid. Heidi Anderssen Samfunnskontakt i Ungdom og Fritid. 36 < Fagbladet 8/2015 Det brukes betydelige midler på fritidstiltak i kommunene, men det finnes ingen lover, regelverk eller bestillinger fra politisk hold om hva åpne møteplasser skal tjene til. En utdanning for ungdomsarbeidere vil bidra til et kompetanse- og kvalitetsløft for hele sektoren. Utdanning forungdomsarbeidere Det er per i dag 2500–3000 ansatte i kommunale fritidsklubber og ungdomshus, mange av disse er fordelt på svært små stillinger. 60 prosent av fritidsklubbene disponerer bare opp mot ett årsverk, og dette kan være fordelt på så mange som fem stillinger. De ansatte representerer et stort spekter når det gjelder utdanning, og de jobber også etter ulik metodikk. Tall fra Ungdata viser at over 100.000 ungdommer bruker fritidsklubber, ungdomshus og andre åpne møteplasser for ungdom. Likevel finnes det ingen form for kvalitetssikring eller retningslinjer for denne tjenesten. En rekke fagmiljøer peker på betydningen av gode åpne møteplasser som et virkemiddel i alt lokalt forebyggingsarbeid for ungdom. Erfaringer fra de andre nordiske landene viser at et utdanningstilbud styrker både tilbudets kvalitet og kandidatenes inngang i arbeidslivet. Samfunnsutviklingen er preget av en større kompleksitet og andre utfordringer enn tidligere, noe som krever tilpasset kompetanse. I andre europeiske land har de erkjent dette, og tilbyr utdanning på både bachelor- og masternivå. Forskning viser at utdanning bidrar til økt kvalitet i fritidsklubbene gjennom økt tverrfaglig samarbeid, mer helhetlig innsats mot rus og risikoatferd og økt evne til metodisk arbeid. Per i dag er det et stort sprik i den kompetansen som finnes, og ansatte med høyere utdanning velger seg mer relevante yrker innenfor skole, sosiale tjenester eller på kulturfeltet. fore bygging og tidlig intervensjon. Styrkende og oppbyggende aktiviteter innenfor kultur eller idrett er fritidsklubbenes kjernevirksomhet. Forskning viser at i et samfunn som blir stadig mer profesjonalisert, blir samhandlingen mellom fritidsklubber og andre instanser som skole, politi og barnevern bedre når ansatte i fritidsklubber og ungdomshus får økt kompetanse og større «Høyskoleutdanning for ungdomsarbeidere vil bidra både til at det skapes ny kompetanse, og til et kompetanse- og kvalitetsløft for hele sektoren.» Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at få meldinger til barnevernet kommer fra åpne møteplasser. I 2009 kom bare 90 avsluttede undersøkelsessaker etter henvisninger fra fritidsklubber og utekontakter. Det tilsvarer 0,3 prosent av det totale antallet, og det er lite når vi vet at ungdom i risikogrupper er aktive brukere av fritidsklubber og ungdomshus. Både samhandlingsreformen og folkehelseloven vektlegger forebyggende arbeid og en endring av innsatsen fra behandling, til grad av metodisk tilnærming til sitt arbeid (Hydle og Vestel 2009). Nordlandsforsknings studie i 2011 viste at kun en av fire kommunale ledere mener ansatte i fritidssektoren har tilstrekkelig kompetanse (Gjertsen og Olsen 2011). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet nedsatte i 2008 en ekspertgruppe for å utrede ungdoms fritidsmiljø. Ekspertgruppen anbefalte en rekke kompetansehevingstiltak for ansatte i fritidsklubb. Ett av flere forslag var å opprette en høyskoleutdannelse. fbaargang2015 fbseksjonKIR