Gir 300.000 til Stami-prosjekt Statens arbeidsmiljøinstitutt prosjektet med 300.000 skal blant annet granske (Stami) er engasjert til å kroner. endringer i byggeskikker og granske hva slags giftstoffer Prosjektet skal gå over nye materialer når de ser ansatte i brann- og redtre år og fyller ut Kreftpå hvilke kreftfremkallende ningsvesen eksponeres for registerets kartlegging som stoffer brannkonstabler i yrket. Fagforbundet støtter allerede er i gang. Stami eksponeres for. OT Foto: Sarpsborg kommune colourbox.com Drømmer om Kveles av svenskepriser solcellepanel Norske gjenvinnings anlegg kveles av svenske priser på mottak av avfall. Nå er kampen FJERNBEHANDLING: Her lastes trailere med avfall i Drammen for transport til Sverige. På veien passerer de gjenvinningsanlegg i både Oslo og Fredrikstad. Foto: Werner Juvik på kirketaket Når skifertaket på Sarpsborg kirke må byttes ut i 2017, mener kirkevergen at deler av taket kan dekkes med et solcellepanel. På den måten kan kirka bli selvforsynt med energi, ifølge NRK Østfold. Ideen kommer fra KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, som har en avdeling som arbeider med prosjekter som skal hjelpe kirkene inn i framtida, blant annet ved å bidra til energiproduksjon. I Norge er disse ideene ferske, men i Tyskland er det allerede 100 kirker som har tatt i bruk solcelleteknologien. I Norge skal Strand kirke i Rogaland fungere som pilot for andre kirker som ønsker solcellepanel. PF i gang for å få regulert avfall s eksporten. 11 av de største gjenvinningsanleggene i Norge har gått sammen om prosjektet Rammevilkår 2015. Prosjektet har som mål å skape bedre rammebetingelser for avfallsgjenvinning. De vil ha innført EUs nærhetsprinsipp, slik at kommuner blir pålagt å behandle husholdningsavfall så nær kilden som mulig. Samler underskudd – Danmark har eksportforbud mens norsk avfall er uregulert, sier Torbjørn Leidal som leder prosjektet Rammevilkår 2015 på vegne av de 11 anleggene. Derfor har svenske gjenvinningsanlegg kastet seg begjærlig over det norske markedet. I dag går om lag halvparten av norsk husholdningsavfall med trailere til Sverige. Svenske anlegg har dumpet prisen for mottak til 450 kroner per tonn. Dette er halvparten av hva det kostet i 2008. De prisene klarer ikke norske anlegg å konkurrere mot. – Prisfallet begynte da Sverige fjernet avgifter på gjenvinning i 2009. Deretter falt mengden avfall i landet med 15 prosent etter finanskrisa, med dertil behov for å importere, forklarer Leidal. I tillegg er svenske anlegg for det meste bygget på 60-tallet og har lave eller ingen kapitalkostnader. – 70 norske kommuner valgte å bygge eller utvide gjenvinningsanlegg i forbindelse med forbudet mot deponering som trådte i kraft 1. juli 2009. Mange har nå flere år med oppsamlet underskudd etter at prisene falt, forteller Leidal. Materialgjenvinning taper Det som er blitt kalt kommunenes harryhandel med avfall, gir utslag for materialgjenvinning i Norge. Andelen materialer som gjenvinnes fra norske husholdninger sank fra 44 til 37 prosent fra 2009 til 2014. – Det er billigere for norske kommuner å sende avfall usortert for varmegjenvinning i Sverige framfor å levere til norske mottak, forklarer Leidal. Tekst: OLA TØMMERÅS AVFALL PÅ GRENSA Det norske avfallsmarkedet er uregulert. Konkurransen gjør at rundt en million tonn avfall eksporteres til Sverige mens norske anlegg importerer fra blant annet England for å holde produksjonen i gang. Norske aktører viser til at det fortsatt deponeres 140 millioner tonn med avfall i Europa. Det er derfor nok avfall til alle gjenvin ningsanlegg i Skandinavia. Fagbladet 8/2015 < 29 fbaargang2015 fbseksjonSAM