Psykiatrien inni folkehelsemeldinga I mars kom Helse- og omsorgsdepartementet med en ny folkehelsemelding, stortingsmelding nummer 19. Her sier regjeringen at psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet. I tillegg skal arbeidet med en helsevennlig livsstil få en mer positiv vinkling, og det skal utvikles en ny eldrepolitikk; blant annet skal regjeringen sette aktive eldre på dagsorden i folkehelsepolitikken. Satsingen på psykisk helse begrunnes slik: «I folkehelsearbeidet har det vært mest fokus på forebygging av somatisk sykdom og risikofaktorer som usunt kosthold, lite fysisk aktivitet, røyk og alkohol. Det er viktig. Men vi må også i folkehelsearbeidet ta inn over oss den store sykdomsbelastningen psykiske lidelser påfører befolkningen. Mellom en tredel og halvparten av befolkningen vil oppleve minst én periode med en diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av livet. Depresjon er den psykiske lidelsen som gir flest tapte leveår. Depresjon gir økt risiko for tidlig død som følge av hjerte- og karsykdom og infeksjonssykdom.» Lov om folkehelsearbeid Lov om folkehelsearbeid ble vedtatt i 2011. Den definerer folkehelsearbeid som «samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolknin- gens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen». Loven slår fast at alle kommuner må ha en oversikt over helsetilstanden til innbyggerne og nødvendige tiltak som svarer til utfordringene i befolkningen. Loven krever ikke at folkehelseplanen skal være en kommunedelsplan. Den kan godt integreres i kommuneplanen eller andre planverk. mestring (mindfullness), depresjonsmestring og angstmestring i samarbeid med psykisk helsetjeneste. – Dessverre kan det fortsatt oppleves som stigmatiserende å oppsøke den psykiske helsetjenesten. Noe helt annet er det å oppsøke en frisklivssentral. Folk får ikke behandling, men mestringstilbud. De som trenger det, får hjelp til å endre livsstilen i sunnere retning. Hjelper med kosthold og trening Gjennom frisklivssentralen vil kommunene satse på å gi hjelp til å endre kosthold og tilby fysisk aktivitet til dem som trenger det for å bedre helsa. Dette gjøres i egne kostholdsgrupper, BraMat-kurs, og treningsgrupper. Det er også et ønske om å gi et slikt tilbud til barn og unge, ikke minst siden overvekt er et økende problem. – Bør vi satse på fysisk aktivitet for dem som allerede er overvektige, eller aktivitet for alle? Det er et dilemma, og jeg har ikke konkludert, forteller kommuneoverlege Fossberg. GOD TUR: I turløypa kan Fet kommunes innbyggere vandre for å holde på trivsel og helse. 32 < Fagbladet 8/2015  fbaargang2015 fbseksjonSAM